– Penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage, ikke privat profitt. Da må de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren, skriver Cathrine Amundsen i For velferdsstaten.  Foto: Wikimedia Commons/WikiBcs
– Penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage, ikke privat profitt. Da må de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren, skriver Cathrine Amundsen i For velferdsstaten. Foto: Wikimedia Commons/WikiBcs

– Det er kurven som er råtten, Civita

– Det handler ikke om enkelte råtne epler og anekdoter. Det er systemet for barnehagefinansiering som er råttent, skriver Cathrine Amundsen i For velferdsstaten.

 

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Klassekampen 26.2.2019.

Kommersielle selskap jakter privat profitt og lykkes godt. Taperne er barna i barnehagene, de ansatte og befolkningen som blir snytt for skattepenger. En mengde avisinnlegg de siste månedene viser at Private barnehagers landsforbund (PBL), Civita og Høyre er urolige. Dokumentasjonen på at offentlige tilskudd går til privat profitt, er i ferd med å hente igjen fortellinger om gode og råtne epler i barnehagekurven (Civita i KK 23.02.19).

 

Barnehageloven gjør det lovlig å omgjøre foreldrebetaling og offentlige tilskudd til privat profitt. De store kommersielle barnehagekjedene gjør det i stort omfang. I tillegg kommer lovbrudd, som Civita kaller at «noen stikker av med mer penger enn fortjent». Det er nærliggende å forstå Civita dithen at profitten i de store kommersielle barnehagekonsernene er «fortjent», så lenge det ikke er lovbrudd. Vi mener at ingen «fortjener» å ta ut profitt av barnehager og at barnehageloven må endres.

 

Fem selskaper som i løpet av 2016 solgte barnehager til Læringsverkstedet, satt ifølge Dagens Næringsliv igjen med en gevinst på rundt en halv milliard kroner. Ikke til å undres at Læringsverkstedet også har kapital til å kjøpe opp lovbrytere som Seraphin AS (Risenga, Klengstua og Torshovhagen barnehager) og håndtere deres tilbakebetalingskrav på om lag 10 millioner.  Syv av ti private barnehager gikk med rapportert overskudd i 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 1,2 milliarder gikk til utbytte og konsernbidrag. Hvor mye som overføres til eiernes selskaper via innleie av tjenester, husleier og ulike former for bonuser, vet vi ikke.

 

Oppkjøpsfondet Altor kjøpte i mai 2018 en majoritetsandel i Gnist Barnehager. Altor forvalter ifølge Dagens Næringsliv en egenkapital på over 55 milliarder kroner. Gnist driver 17 barnehager. Ekteparet som eide Gnist-kjeden, har ifølge Adresseavisen tatt ut over 54 millioner i utbytte de siste ti årene. Parets ligningsformue er 80 millioner.

 

Gnist barnehage Trøa kan komme til å måtte stenge etter Trondheim kommunes tilsyn på grunn av uforsvarlig drift. Agenda Kaupang har avdekket at kommunene etter 2013 kun har hatt tilsyn i 1 prosent av barnehagene. Kaupang skriver: «Det mangler realistiske virkemidler for å sikre etterlevelse av barnehagelovens krav til tjenesten. Kommunens eneste virkemiddel er stenging av barnehagen, og det passer bare i de mest alvorlige sakene.» I Månestråle barnehage forteller tidligere ansatte om bunkerslokaler, uhygieniske forhold og vikarer bare før tilsyn.

 

En stor andel av de offentlige tilskuddene til kjedebarnehagene går til oppbygging av private verdier. Kunnskapsdepartementet bestilte i 2018 to rapporter fra Telemarksforskning og revisjonsfirmaet BDO. Her dokumenteres det at i 2016 hadde seks av de største private barnehageaktørene en markedsandel på til sammen over 30 prosent. Altså enfold og kjedemakt, ikke mangfold. Egenkapitalavkastningen er stabilt høy, og høyere enn Oslo Børs. Det har vært en betydelig oppbygging av verdier i form av urealiserte eiendomsverdier og egenkapital. Kjedebarnehagene har flere barn per voksne. Når de private kjedebarnehagene får økt tilskudd fra kommunen så øker overskuddet. I de kommunale barnehagene øker overskuddet kun på kort sikt. Det tyder på at kommunale barnehager bruker økte tilskudd til barnehagedriften, mens de private kjedebarnehagene beholder pengene.  Fra Høyskolen i Innlandet sin gjennomgang av skattemeldinger vet vi at de kommersielle private barnehagene i 2013 fikk utbetalt betydelig mer i pensjonstilskudd enn det de har i faktiske pensjonskostnader. Lønnen er i gjennomsnitt dårligere i de kommersielle private barnehagene, når en ser bort fra lederlønninger.

 

Profitten og verdien som samles opp i stor barnehagekjeder som Læringsverkstedet, Trygge barnehager (FUS), Norlandia- barnehagene, Gnist og Espira, seiler under fanen «rimelig årsresultat» i barnehageloven § 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Høyresiden kan med loven i hånd si at dette er «fortjent». Men selv Høyre ser at dokumentasjonen på privat berikelse på et offentlig finansiert fellesgode vil føre til krav om endring. Derfor har Høyre og Civita begynt å snakke om gjeninnføring av «fri etableringsrett». Kjedemakten skal brytes opp ved at alle som vil igjen kan sette opp en barnehage og dersom de klarer å få søkere, så må kommunen betale tilskudd uavhengig av hva kommunen måtte mene om barnehageetableringen. Trass Stjørdal friskt i minne, der striden stod om nedleggelse av en velfungerende kommunal barnehage i frykt for søksmål fra PBL og Espira, er Høyres løsning på superprofitten mindre lokaldemokrati for å spre kommersielle overskudd på flere hender. Det står selvsagt ikke til troende.

 

Det brenner et blått lys for den kommersielle barnehagesektoren. Barnehageloven må endres. Penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage, ikke privat profitt. Da må de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren.