Inga Marte Thorkildsen utfordrer rektor ved Oslo Met om å bidra til at barnehagelærerstudenter skal få mer kunnskap for å forebygge vold og overgrep. Foto; Bo Mathisen
Inga Marte Thorkildsen utfordrer rektor ved Oslo Met om å bidra til at barnehagelærerstudenter skal få mer kunnskap for å forebygge vold og overgrep. Foto; Bo Mathisen

Oslos skolebyråd ber OsloMet om drahjelp til å forebygge vold og overgrep

Byråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), vil at barnehagelærerstudenter og alle som jobber med barn skal få mer kunnskap om vold og overgrep mot barn. Hun utfordrer nå rektor på OsloMet til å bidra.

Publisert   Sist oppdatert

Leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Frank Bræin, overleverte nylig en spørreundersøkelse til minister for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø (V). Den viste at barnehagelærerstudentene ønsker seg mer kunnskap om vold og overgrep mot barn.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen, har fått med seg resultatene. Spørreundersøkelsen viser blant annet at 77 prosent av barnehagelærerstudentene som svarer sier de ikke føler seg trygge nok til å snakke med barn om vold og overgrep.

– Undersøkelsen viser at barnehagestudentene roper etter mer kunnskap knyttet til det å forebygge og bidra til å avdekke vold og overgrep mot barn. Det tar vi i Oslo på alvor. Derfor har vi i flere år jobbet systematisk med å heve kunnskapen og bevisstheten om dette, sier Thorkildsen.

– Jeg ønsker også å få med meg OsloMet på laget. Jeg vet at studentene får undervisning i temaet allerede. Men de etterlyser mer, sier Thorkildsen som har utfordret rektor Curt Rice på twitter.

– Hvilken respons har du fått?

– Han trykket liker på meldingen og repostet den, sier hun. Det må bety at han er positiv. Vi vil følge opp overfor rektor og ledergruppa hans.

Har iverksatt flere tiltak allerede

Byråden sier at i 2018 var 4500 ansatte i 15 bydeler i Oslo med på et 5-timers innsiktsseminar der temaet var hvordan man kan avdekke at barn lever med vold eller utsettes for seksuelle overgrep.

Deltakerne var barnehagelærere, lærere, ansatte i barnevernet, helsesøstre, jordmødre, sosionomer, tannleger, fysioterapeuter og NAV-ansatte. Foreleser var professor emeritus og forsker Kari Killén.

I tillegg gjennomføres et større utviklingsarbeid kalt «Barnehjernevernet» i alle bydeler. «Barnehjernevernet» er Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

– Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør om barn får beskyttelse og hjelp. Dette skal være et lederansvar og et felles ansvar for våre medarbeidere, forteller byråden.

– Vi er også i gang med og har planlagt barnevernøvelser i barnehager og i skoler. Da jobber personalet med en tenkt situasjon eller et hendelsesforløp under veiledning fra barnevernet. Som en konsekvens av disse barnevernøvelsene i bydelene, mottar barnevernet nå bedre og riktigere bekymringsmeldinger, sier Thorkildsen.

- Må trygge barna

Ifølge byråden har noen bydeler doblet antallet bekymringsmeldinger. Samtidig er det slik at bekymringsmeldinger som kom tidligere avverges gjennom bedre forståelse og mindre panikk i personalet. Det er også under utarbeidelse en opplæringspakke som blant annet inneholder kunnskapsgrunnlaget i «Barnehjernevernet».

– Vi skal lage en kompetanseplattform som tar opp i seg traumeforskning, omsorgssviktforskning, hjerneforskning og tilknytningsforskning, med solid forankring i Barnekonvensjonen og med et tydelig definert syn på barn. Meningen er at medarbeiderne skal øve seg på å forholde seg følelsesmessig til temaet, samtidig som de skal øve på caser og få handlingskompetanse. Hjertet må være varmt og hodet kaldt, sier byråden.

Hun vektlegger særlig hvor viktig det er å samarbeide med og trygge barna, så de ikke mister tillit til voksne.

– Den som får vite, er utvalgt, sier hun. Informasjonen man får må tas imot med stor ydmykhet.

Etter at opplegget er pilotert, skal ansatte i Osloskolen og i andre deler av velferdssystemet få samme pakke, sier byråden. Thorkildsen sier at det også planlegges en videreutdanning for ansatte i barnehager og skoler rettet mot vold og seksuelle overgrep.

– Det skal sikre at arbeidet med «Barnehjernevernet» gir varige resultater. I mange barnehager jobber de allerede i team med opplegg der barna lærer hva voksne ikke har lov til å gjøre med kroppene deres, sier hun.

Et stort ansvar

– De ansatte i barnehager og skoler har plikt til å melde fra ved mistanke om at et barn utsettes for vold eller overgrep. Hvordan vil du gjøre ansatte i stand til å takle det ansvaret?

– Det viktigste vi kan gjøre er å bidra til at de ansatte får den tryggheten som skal til, og at de ikke står alene med magefølelsen og frykten. Plikten til å si fra er innskjerpet. Derfor er det viktig at ansatte både får kunnskap og trening på tenkte situasjoner., sier Thorkildsen.

Hun legger til at temaet vold og overgrep mot barn fortsatt er tabubelagt. Derfor etterlyser hun mer åpenhet rundt temaet blant de ulike yrkesgruppene som jobber med barn og bedre samarbeid.

– Det er flott at Pedagogstudentene har gjennomført spørreundersøkelsen og bra at både Pedagogstudentene og studentnettverket «Barn oss imellom» har arrangert temakvelder som tar opp temaet vold og overgrep mot barn, sier Thorkildsen.

– Arbeidet på dette feltet handler om synet vårt på barn og evnen vår til å lytte til barnas opplevelser. Barn trenger først og fremst noen som er glad i dem og som tar deres opplevelser på alvor. Ansvaret er felles for ansatte og ledere. I tillegg skal kommunen samarbeide tett med frivillig sektor.

– Snakk mer sammen

På spørsmål om hvor ansatte kan få hjelp hvis de føler seg alene, nevner hun blant annet konsultasjonsteamene på barnehusene. De drøfter saker hver uke, og bidrar til kompetanseheving av ansatte i alle systemer.

– Jeg vil oppfordre flere til å benytte seg av dette, jeg har selv sittet en hel dag med teamet og lyttet til bekymringene ansatte har. De får mye ut av konsultasjonsteamet, sier Thorkildsen.

– Og jeg vil råde studenter og ansatte til å snakke mer sammen om slike vanskelige temaer. I vanskelige situasjoner er det viktig både å ha en støttende ledelse og kolleger man kan debriefe med, sier hun.

Denne artikkelen lå først ute, uten byrådens endringer som ble gjort i sitatsjekken. Utdanning beklager.