Carina Olset snuste på barnehageyrket før hun ble fanget i journalistikken. – Jeg er veldig glad i unger. Men jeg forsto raskt at det var veldig krevende. Jeg har voldsom respekt for dem som jobber med barn, sier NRK-programlederen. Foto: Bente Bolstad
Carina Olset snuste på barnehageyrket før hun ble fanget i journalistikken. – Jeg er veldig glad i unger. Men jeg forsto raskt at det var veldig krevende. Jeg har voldsom respekt for dem som jobber med barn, sier NRK-programlederen. Foto: Bente Bolstad

NRK-Carina stakk av fra barnehagen for å være med storebroren

Carina Olset stakk fra barnehagen for å sitte bakerst i klasserommet til sin store helt: Storebroren. Nå er det han som sitter og ser henne på tv.

Carina Olset startet sin fotballkarriere i Burfjord barnehage i Nord-Troms. Med en 15 måneder eldre bror som helten, hang hun med gutta i barnehagen og spilte fotball eller andre ballspill. Nå leder den alltid smilende og sjarmerende programlederen fra både barne-tv og Sommeråpent NRKs tv-sendinger fra fotball-EM i Frankrike.

Dette er spalten Barnehageminner, som først var publisert i Første steg nr.2/2016

 

CARINA OLSET

  • 34 år
  • Forlovet
  • Gikk i Burfjord barnehage i Nord-Troms fra hun var om lag ett år.
  • Journalist i NRK fra 2006. Hovedsakelig i sporten, med vekt på fotball. Har også vært programleder for blant annet barne-tv og Sommeråpent.
  • Aktuell: Hun leder NRKs fotballsendinger fra Oslo under EM i Frankrike i juni.

Carina Olset er fortsatt glad i fotball, hun liker å hevde seg og har et sterkt konkurranseinstinkt. Det er derfor med stor innlevelse hun leder NRKs fotballsendinger og dekker Finnmarksløpet og Landsskytterstevnet.

Carina forteller at hun hadde en trygg oppvekst i Burfjord i Kvænangen kommune. Olset og familien bodde 200 meter unna barnehagen. Noen ganger ble hun fulgt av foreldrene, men etter hvert løp hun rett som det var bort i barnehagen selv. Ofte lekte de i barnehagen også utenfor åpningstidene.

Hun minnes de voksne som trygge omsorgspersoner, særlig var det en som het Jarle, som hun knyttet seg spesielt til.

 – Alle barn som har vokst opp i Burfjord kjenner Jarle, sier hun.

 

Drama i boligfeltet

Barnehagen ligger i bygdas eneste boligfelt, og bare én gang kan Carina huske at det skjedde noe virkelig dramatisk. Det var da en av guttene skulle hentes av mamma. Da skjedde det som ikke skulle skje. Gutten satte seg bak rattet, og fikk på en eller annen merkelig måte den gamle Ladaen i gang. Carina minnes at bilen kjørte rundt hele boligfeltet.

– Jeg husker lyden av høyt turtall og ansiktet til gutten mellom sprinklene på rattet. Det var sjokkerende. Men det gikk underlig nok bra. Etterpå ble det masse rabalder, selvfølgelig, sier hun lattermildt.

 

Puterom og oljebukser

Når hun ikke var ute og spilte ball eller lekte i skogen, var puterommet et kjærkomment sted for en aktiv liten kropp. Sklia ble også mye brukt.

– Jeg husker godt de gammeldagse oljebuksene, som rakk til godt opp på magen. De var veldig tunge og ekle å gå med, men helt nødvendig siden det pleide å bli en stor vanndam under sklia når det regnet.

Carina Olset var ei ordentlig pappajente. Mamma var politiker, og en del borte. Dermed hadde hun og pappa mye tid sammen.

Under pappapermen bygde pappa en Tempo Taifun.

– Han pleier å spøke med at den lette motorsykkelen og jeg vokste opp sammen. Han har den fremdeles.

Til jul et år kom nissen til Burfjord barnehage, i pappas sko! Det syntes Carina var både rart og litt opprørende. Hun gjorde selvfølgelig pappa oppmerksom på «lånet». Men det tok enda litt tid før hun oppfattet hvem nissen virkelig var.

 

Rømte til skolen

Den største helten var likevel storebror Håkon. Han var bare litt eldre, og hun hang etter ham bestandig. Hun husker spesielt godt da hun fikk være med ham å bygge Olabil.

Da broren startet på skolen, begynte Carina å stikke av fra barnehagen. Hun gikk til skolen og satte seg bakerst i klasserommet til Håkon og fulgte med. Etter hvert gjorde hun det så ofte at barne-hagen visste at dersom Carina ikke var i barnehagen, kunne de finne henne på bakerste rad i første klasse.

– Det var veldig gjevt for meg, men kanskje ikke så morsomt for broren min med den teite lillesøsteren i klasserommet, sier hun.

Da dagen kom at Carina skulle begynne på skolen, tok hun det på ytterste alvor. Det gjaldt å flyte videre på storebrors popularitet. Hun klippet piggsveis.

– Jeg ville være gutt, lenge. Jentene lekte med skjell i fjæra, det appellerte ikke til meg. Men jenteting kom jo etter hvert, det tok bare en del år for meg, sier Carina Olset.

 

Praksis i barnehage

Som ungdom begynte hun på skigymnaset, og hun var aktiv med både ski og fotball lenge.

– Men jeg ble aldri så god at jeg ville gjøre en karriere ut av det, sier hun.

Journalistikken er det hun føler at hun virkelig kan.

– Jeg er glad i å snakke med mennesker, og å formidle historiene deres til folk.

Men før journalistikken snuste hun faktisk på det å jobbe i barnehage.

– Det var på ungdomsskolen, jeg skulle ha arbeidsuke, og var i barnehagen ei uke. Jeg er veldig glad i unger, og synes det er interessant å følge med på hvordan de vokser til. Men jeg forsto raskt at det var veldig krevende. Jeg har voldsom respekt for dem som jobber med barn, sier Carina.

 

Et familiemenneske

Carina har alltid vært et familiemenneske.

– Jeg er opptatt av de nære ting, å ha trygghet og familien rundt meg. Hvis jeg er så heldig å få barn en gang, vil jeg at de skal gå i en barnehage som er like trygg som min.

Hun har bare gode minner om barnehagetiden:

– Jeg var aldri redd i barnehagen. Bare trygg, sier NRKs blide sportsjournalist.