Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Kunnskapen finnes, men er det vilje til å sette den ut i praksis?

Det største hinderet for inkluderende fellesskap i barnehagen er ikke mangel på kunnskap, men motvilje mot å slippe nye ideer og virkemidler inn i barnehagen.

Publisert   Sist oppdatert

I innlegget Inkluderende fellesskap i barnehagen krever nytenkning (Utdanningsnytt.no, 17.6.19), etterlyser artikkelforfatterne Siv Hillesøy og Lise Kristoffersen i Statped en debatt om spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. Artikkelforfatterne viser blant annet til forskning som viser at dagens spesialundervisning ikke fungerer i praksis.

Problemet artikkelforfatterne peker på er stort og viktig, men det som ofte mangler for løse dette problemet, er vilje til å ta i bruk nye, gode virkemidler. Virkemidler som bygger på ny forskning og som har en dokumentBert effekt i å løfte de svakeste barna ut av risikogruppen, og som dermed minker behovet for kostbare spesialpedagogiske tiltak senere i utdanningsløpet. Virkemidler som gir kommunene muligheten til å spare millioner.

Dokumentert effekt av språklek

Språkleken Bravo er et eksempel på slike virkemidler. Vista Analyse har nylig gjennomført en undersøkelse av læringseffektene av Bravo-leken, både i barnehagen og når barna når skolealder (https://www.ferd.no/resources/fse/publikasjoner/VA-rapport-2019-15-Evaluering-av-Bravoleken.pdf).

Konklusjonen er at Bravo-leken løfter mange av de svakeste barna ut av risikogruppen. Det er resultat av et systematisk arbeid for å utvikle en lek som bygger på ny kunnskap om hjernens utvikling de første 1000 dagene av et barns liv. Dessuten er leken utviklet for å passe inn i en norsk barnehagehverdag uten å fortrenge tid til frilek eller binde opp tid og ressurser.

I kommuner som bruker Bravo-leken systematisk i sine barnehager, finner Vista analyse at språkforståelsen hos 1.-klassinger er vesentlig forbedret, sammenlignet med barnekull som ikke har brukt Bravo-leken. Lærerne opplever at nivået blant elevene er jevnere ved skolestart.

Dagens praksis svikter de svakeste

Kritikere av tiltak som Bravo-leken holder fast på at hverdagsstimulering er tilstrekkelig for alle barn. Denne påstanden blir grundig tilbakevist av de dystre tallene fra vårt eget utdanningssystem.

Utdanningsdirektoratets analyse av nasjonale prøver i lesing på 5.trinn viser at ca 23 prosent leser på laveste mestringsnivå og står i fare for å falle utenfor utdanningsløpet senere. Da er barna med enkeltvedtak om spesialundervisning ikke regnet med. Unntaksprosenten ligger mellom 4 og 11 prosent. Det betyr at det i verste fall er opp mot 30 prosent i 5. klasse av elevene som leser for dårlig.

Vi må gjøre det som fungerer i praksis

Vi kan ikke sitte stille og se på at så mange som et av fire barn ikke får den støtten som trengs for å lykkes i samfunnet. Vi kan heller ikke låse oss i prinsipielle debatter. Bravo-leken er et eksempel på virkemidler som virker. Det som virker, det må vi gjøre.

Dette må debatten som Statped etterlyser om inkluderende fellesskap i barnehagen ta høyde for.

Artikkelforfatteren er spesialpedagog og gründer i Intempo, som utviklet Bravo-leken i 2009