Førskolelærere – lojale østers?

Undertegnede har arbeidet i barnehager i over 25 år, både som avdelingsleder (som det het) og styrer. Gjennom disse årene har det skjedd store endringer på barnehagefeltet. Alt har ikke vært negativt. Det skjer veldig mye bra og spennende rundt om i barnehagene, vi har fått rammeplan og mer faglig fokus, det er blitt tilnærmet full barnehagedekning, holdningen til barnehagene og til de ansatte er blitt mye mer positiv og de som blir førskolelærere holder lengre i yrket sitt.

Driver og eiers mandat er ofte at man skal produsere stadig bedre skoler og barnehager samtidig som det skal koste stadig mindre. Det skal kuttes, øke antallet barn/ elever per pedagog, øke budsjettene på drift og vedlikehold og redusere driftskostnadene som er rettet mot barn / elever. Samtidig er det forventninger til at sykefraværet skal reduseres. I tillegg skal barnehager og skoler evalueres. Det finnes nå forskjellige kartleggingsverktøy i skoler og barnehager. Skolen må gjøre det bra på lokale, nasjonale og internasjonale tester. Forberedelsen til at man lokalt skal "vinne" disse testene er at man allerede i barnehagen skal begynne å trene. Følgelig legges det nå mer vekt på språk, leseforberedende aktiviteter og satsing på antall, rom og form. Fokus flyttes fra å arbeide med å legge til rette for god lek, vennskap, sosial kompetanse, spennende aktiviteter lagt opp etter enkeltbarn og barnegruppas behov og omsorg til samfunnets behov for dokumentasjon og kartlegging. "Tidlig innsats".

Endringer har som regel noe positivt ved seg, men kan også ha en del negative følger. Av endringer som har skjedd på barnehagefeltet de siste ti årene kan jeg nevne som eksempel 14/4- grupper, basebarnehager, lederordninger der styrer ikke holder til i samme hus som den personalgruppen en har makt og myndighet til å lede, stillingskutt, bemanningsplaner som ikke tar hensyn til at ansatte skal ha ferie, kunne være syke eller gå på kurs, osv i tillegg til innføring av ulike kartleggingsverktøy. I flere kommuner har også barnehagene blitt oppfordret til å overta deler av 4-årskontrollen til helsestasjonen til tross for at Helsedirektoratet i mai 2009 vurderte saken og fant løsningen lovstridig. Mer kartlegging skaffer verken flere fysioterapeuter, logopeder, spesialpedagoger eller fosterhjem. Hvem skal definere det som er "normalt" eller "avvik", enten det dreier seg om språk, tallforståelse, emosjonelle utrykk, motoriske eller kognitive ferdigheter? Klarer barnehagene å fylle ut skjemaene med samme forståelse? Barnehagepersonalet stiller opp. Krysser av, noterer bekymring for manglende r-lyd, manglende hinke- ferdigheter, at pinsettgrepet ikke er på plass og at 5-åringen ennå ikke kan telle til10 eller tegne en hodefoting. Opplysningene blir lagret. Forsvarlig? Overgitt til skolene med eller uten foreldrenes tillatelse. Lovlig?

Det er bra at det lanseres nye forslag til hvordan vi kan gjøre ting annerledes. Noe som derimot til tider har overrasket meg er tausheten i det offentlige rom fra fagpersoner som styrere, førskolelærere og andre pedagoger når det lanseres forslag som absolutt burde ha vært gjenstand for en etisk vurdering eller diskusjon. Når jeg møter barnehageansatte på gata kan jeg høre historier om frustrasjon over endrede arbeidsoppgaver. Lojalt forholder man seg taus, utfører det som kanskje oppleves som en ordre, bretter opp ermene, tar den og tar den.

Hvordan i all verden kan en rådmann, barnehagesjef eller annen leder fatte at det hersker faglig motstand mot et forslag når ingen taler i mot? Det hjelper ikke å skravle i etterkant av møtet. Da er det for seint! Er vi som førskolelærere oppdratt til å være stumme, lojale og snille? Er vi redde for å demonstrere faglighet? Er vi redde for uenighet? Er vi redde for å få kjeft av sjefen? Er vi litt redde for å bli "møteplagere" som tar ordet i forsamlinger, slik at møtene blir lenger og vi ikke rekker å lage middag tidsnok til ektefellen?

Det er ca. 20.000 førskolelærere i barnehagene i Norge, og man kan ikke ha forventninger om at alle disse skal være enig i alle saker. Men er vi flinke nok til å ta diskusjonene? Når jeg snakker med førskolelærere hersker det ofte enighet om at det er lojaliteten til barna i barnehagen som er det viktigste. Men allikevel går man med på å fylle opp avdelingen med mange flere barn enn den i utgangspunktet er dimensjonert for. Sykefraværet og slitasjen på personalet øker. Pedagogiske ledere går med på å utføre styrers arbeidsoppgaver vederlagsfritt fordi styrer sitter et annet sted eller vederlagsfritt å overta 4-årskontrollen til helsestasjonen. Førskolelæreren fjernes fra barnegruppa til fordel for dokumentasjonsarbeidet. Man skal kartlegge, dokumentere feil og mangler fremfor å være til stede og ha fokus hvert enkelt barns kompetanse og sterke sider.

Stortingsmelding 41 ble sendt ut til alle barnehager. Departementet har oppfordret til debatt rundt denne, og også i forhold til kartlegging av barn i barnehagen. Det er viktig at barnehageansatte griper denne muligheten til å ytre sine meninger rundt hva en vil at barnehager skal være og bedrive. Høringsrundene fra alle ledd på barnehagefeltet i forbindelse med den nye loven og rammeplanen viste at det er mange som har meninger og engasjerte hvis de bare får muligheten og blir åpent invitert. Nå står kartleggingskampen. Det er viktig at så mange som mulig hevder sine meninger i forhold til dette, både for og imot. Også tillitsvalgte trenger å vite hva medlemmene mener og vil for å kunne fremstå som en tillitsvalgt med bred støtte fra sin medlemsgruppe. Dette handler om fremtidens barnehager og våre fremtidige arbeidsoppgaver og arbeidsforhold.