Omsorg til barnehagebarn er under press fra effektivitet

Å gi barna omsorg i barnehagen er en viktig verdi, men den er under press fra kravet om effektivitet og individuell oppfølging av barna, viser nye studier.

– De ansatte forteller om en hverdag med kamper og valg, som gjør at de noen ganger må bruke en annen pedagogikk enn de tilstreber, forteller professor Eva Johansson og førstelektor Monika Röthle ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Fakta om studien

Studien Hva er verdipedagogikk i barnehagen? har fulgt sju barnehager i Norge over to år.

Studerer hvordan verdier kommuniseres i hverdagslivet i barnehagen.

Forskerne har brukt videoobservasjoner og spurt hvilke verdier de ansatte jobber med og vil formidle.

De norske studiene er en del av det nordiske forskningsprosjektet Education for tomorrow- valueseducation in Nordic preschools 2013-15, der barnehagelærerutdanningene og barnehager i de fem nordiske landene deltar.

Forskerne har ikke bare vært tilskuere men har også vært med på å utvikle disse barnehagene gjennom inspirasjonsforelesninger og diskusjoner.

Sammen med fire andre forskere ved UiS har de undersøkt hvilke verdier som preger barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer som kan oppstå i de ansattes pedagogiske arbeid.

 

Omsorg ennå viktig

Verdier i barnehagen heter forskningsprosjektet som omfatter sju barnehager i Norge. Det har pågått i fire år, og forskerne har studert hvordan verdier kommuniseres mellom barn og voksne i hverdagslivet. De nye studiene viser flere interessante funn.

Et av dem er at omsorg fremdeles er en prioritert verdi i barnehagene, både i ord og handling. Det nye er at det er en mer individuell omsorgstenkning til fordel for den kollektive. Det kom fram i leken, der mange samspill var mellom en voksen og et barn, uten at de voksne koblet barna sammen.

– Studiene viser at omsorg av mange er forstått som noe individuelt. Omsorg er blitt individorientert på samme måte som samfunnet, men rammeplanen er basert på kollektiv omsorg og demokrati, påpeker Röthle. 

– I stedet for å ta utgangspunkt i verdiene i rammeplanen i studiene har vi sett på verdiene som er viktige for de ansatte, sier Johansson. Hun er prosjektleder for studien, som også er utgitt i bokform.

– Hvorfor har dere ikke satt studien i sammenheng med verdiene i rammeplanen?

– Vi har ønsket å være praksisnær. Derfor tok vi utgangspunkt i verdiene som kommer til uttrykk i barnehagens hverdagsliv og de ansattes refleksjoner over verdier. Vi har så knyttet verdiene opp mot et samfunnsperspektiv, sier Johansson.

 

Krav og idealer

Röthle forteller at de i studiene viser hvordan konkrete hendelser i barnehagene handler om verdier og det store spørsmålet: Hva slags barn vil vi være med å skape?

Daglig må de barnehageansatte prioritere organisatoriske krav opp mot pedagogiske idealer.

Det kan være en ansatt som en morgen blir møtt av en jente som har med seg en film hun gjerne vil se sammen med en annen jente. Den voksne vil gjerne gjøre noe for barnet, fordi hun strever på hjemmebane og har få lekekamerater. Samtidig vet den ansatte at hun har en foreldresamtale denne dagen og at de ikke får vikar, så hun ender opp med å si at vi kan se filmen en annen dag, selv om hun ønsker å verdsette det som er så viktig for jenta.

– Hensikten med studien er ikke å fortelle hva de ansatte skal gjøre, men å utfordre og støtte dem på valgene de står ovenfor, sier Röthle. Hun påpeker at verdier er et vagt begrep om hva vi oppfatter som rett og galt, bra eller dårlig – og som bevisst eller ubevisst kan ligge bak handlingene våre.

 

Gir verdier et språk

Studien lanserer også et nytt norsk begrep: Verdipedagogikk.

– Et av målene med studien er å språkliggjøre verdier og gi de ansatte kunnskap om begrepene. De voksne i barnehagen opplever at de savner språk og begreper for verdier. Da er det også vanskelig å diskutere og jobbe med det, forteller Johansson.

 

Effektivitet og økonomi

– Vi oppdaget et verdifelt i studien vår som kunne være et dilemma for de ansatte, og det var effektivitetsverdier, forteller Johansson.

Det er verdier som handler om vilkår, barnehagens økonomi og organisasjon.

De ansatte kommer i konflikt mellom det de ønsker å gjøre for barna, og institusjonens krav om hva de faktisk må gjøre når det for eksempel ikke settes inn vikar.

– Det må alltid være noe effektivitet i en organisasjon, men spørsmålet er om det er kommet et krav om effektivitet og økonomi inn i barnehagen som er en trussel mot demokratiet, spør Johansson.

– Hva kan konsekvensene av individualiseringen i barnehagene bli?

– I ytterste konsekvens forsterker vi individualiseringen av mennesker i samfunnet. Det står imot det barnehagene ønsker – det kollektive, det å bry seg om og delta sammen med andre, svarer Johansson. Hun viser til den britiske forskeren og professoren i småbarnspedagogikk, Helen Penn, som sier vi lærer barna å bli sine egne advokater, som fremhever sin egen rett, i stedet for å lære barna å ta hensyn til andre.

 

Valg = verdier

– Mange valg i hverdagen handler om verdier og verdikonflikter. Det å kunne se dem og hjelpe barna til å se dem er viktig. Vi ønsker at ansatte skal bli bevisste sine verdier og hvordan de kan kommunisere dem, sier Johansson.

Hun understreker at det ikke finnes en oppskrift på hvordan de ansatte skal jobbe, men et ønske om at de skal reflektere sammen over hvilke verdier som påvirker dem i hverdagen og hvilke verdier de mener er viktige.