Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal.
Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal.

– Jeg hadde ikke fantasi til å forstå at kommersielle ville overta barnehagefeltet

Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal angrer likevel ikke på at han åpnet døra til barnehagesektoren for private aktører.

Publisert Sist oppdatert

– I 2003, to år før du selv ble minister, tok du initiativet til barnehageforliket og fikk med deg selveste Siv Jensen og Frp på laget. For å bruke termer lånt fra idretten, hva var taktikken og hvorfor de medspillerne?

– I valgkampen i 2001 var det mange som lovte ting på barnehagefeltet, Bondevik inkludert, men da han dannet regjering lå den ingen penger i budsjettet for å innfri løftene. Jeg skjønte at hvis jeg får med meg Siv Jensen og Frp, så ville Arbeiderpartiet også bli med. Så Siv og jeg møttes til forhandlinger, ble enige om makspris og full utbygging. Etter vår felles pressekonferanse sluttet ganske riktig Arbeiderpartiet seg til planene, så Senterpartiet og til slutt et enstemmig storting.

– Det at vi også fikk på plass en ordning der kommunene fikk økonomisk støtte til ombygging av midlertidige lokaler mens de bygget nye barnehager, gjorde at full barnehagedekning var mulig på relativt kort tid fordi man ikke måtte vente til nye tomter var regulert og klargjort. Da mine barn var små var det som å vinne i lotto hvis man fikk barnehageplass. I dag tar man det nærmest for gitt, og barnehagen er den offentlige tjenesten flest er fornøyd med

Sommerserie: Kunnskapens ministre

Vi har snakket med seks tidligere kunnskapsministre om deres tid i stolen, aktuelle saker og veien videre for norske barnehager og skoler. Les alle intervjuene her.

Les også: Gjør nye utredninger – ny barnehagelov utsatt på ubestemt tid

– Med barnehageforliket sikret du full barnehagedekning, men gitt profitt-debatten vi har i dag, var det noe du skulle gjort noe annerledes?

– I forhandlingene krevde Frp tidlig full likebehandling av offentlige og private barnehager. Det hadde vi ingen vanskeligheter med å godta. Den gangen var det ideelle stiftelser og organisasjoner som drev de private barnehagene som fantes, og jeg hadde ikke fantasi til å forstå at barnehagefeltet i så stor grad skulle overtas av kommersielle drivere. Likevel, det er ingenting jeg angrer på som sådan, for vi var helt avhengig av de private aktørene og Frp for å komme i mål den gangen. Vi fikk på plass den viktigste velferdsreformen i moderne tid. Hele det svarte dagmamma-markedet forsvant og vi byttet ut barnepass, med et pedagogisk tilbud.

Djupedal som fersk kunnskapsminister i 2005.
Djupedal som fersk kunnskapsminister i 2005.

– Men nå er det viktig at Stortinget begrenser mulighetene for å ta ut utbytte. De private aktørene i barnehagesektoren er ikke der fordi det har lyst til å drive så veldig gode barnehager, men for å tjene penger.

– Er det så galt å tjene penger på barnehage da?

– Jeg mener prinsipielt at det er det offentlige som skal drive barnehager. Det er foreldrene og kommunene som betaler for driften av barnehagene. For eierne er investeringen helt risikofri, og da synes jeg det er meningsløst at de skal kunne skumme fløyten. Pengene burde gå til barna, ikke til eierne.

Les også: Utydeligere skillelinjer fører til mindre utdanningspolitisk debatt

Øystein Djupedal

Født 5. mai 1960 (60 år)

Djupedal var kunnskapsminister for Sosialistisk Venstreparti i Jens Stoltenbergs andre regjering, fra 17. oktober 2005 til 18. oktober 2007.

Djupedal regnes som barnehageforlikets far.

I sin tid som kunnskapsminister jobbet han for utbyggingen av barnehager, og stoppet også veksten i privatskoler i Norge gjennom en tilstramming i privatskoleloven.

Djupedal var fylkesmann i Aust-Agder fra 2009 til 2015.

I 2015 meldte han seg ut av SV og inn i Arbeiderpartiet.

Djupedal jobber i dag som regiondirektør i Husbanken.

Kilde: Wikipedia

Illustrasjon av Kristin Slotterøy etter foto av Frode Hansen/VG

– Når du ser deg tilbake, hva er du mest fornøyd med fra din tid i kunnskapsminister-stolen?

– Barnehageforliket selvsagt, men også stortingsmeldinga om tidlig innsats. Men den kom tidlig innsats på dagsorden i norsk politikk. Også er jeg veldig fornøyd med at vi fikk på plass en felles formålsparagraf i skolen, som alle partier og trossamfunn sluttet opp om. Utdanning har alltid vært et tema der det er store forskjeller mellom partiene på høyre- og venstresiden, og en kamparena for ideologiske retninger. Men de store reformene har stått over stortingsvalgene. Der har bred enighet vært regelen. Jeg synes det var fantastisk å være statsråd, å få være med å forme samfunnet i prosess og dialog med enkeltmennesker og partier.

– Noe du angrer på?

– Ja, da jeg ble statsråd fikk jeg arven etter Clemet og ansvaret for å innføre kunnskapsløftet. På to felt mener jeg det burde vært endret: de praktisk-estetiske fagene ble nedprioritert, og for de minste barna forsvant leken med kunnskapsløftet, og den samme skolske tilnærmingen ble innført på alle trinn, også for seksåringene. Men dessverre, det fantes ikke tid og rom for få endret dette den gangen. Nå håper jeg veldig at fagfornyelsen vil reversere noe av dette.

– Hva ser du som de største utfordringene i norske barnehager og skoler i dag?

– At så mange barn og unge blir utsatt for mobbing og gruer seg til å gå på skolen hver dag. Da jeg ledet Djupedal-utvalget leverte vi vår utredning «Å høre til» om mobbing til daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, med forslag til en rekke tiltak. Noe er blitt bedre, men problemet er fortsatt stort, og nå skjer mobbingen på enda flere plattformer og arenaer. Barn som ikke trives, lærer heller ikke. De har mye større risiko for å falle utenfor, og det får enorme konsekvenser for deres liv og muligheter.

Lille Albana fikk hilse på selveste kunnskapsministeren på sin første skoledag i 2007.
Lille Albana fikk hilse på selveste kunnskapsministeren på sin første skoledag i 2007.

– Hva er løsningen?

– Mye av det Djupedal-utvalget foreslo er delvis implementert, men fortsatt mangler mange lærere kunnskap om hvordan de skal avsløre og agere på mobbing. Ansvaret er ikke gjort kollektivt nok. Jeg vil utfordre Guri Melby til å lese vår rapport en gang til, og sjekke om det ikke er tiltak der som de kan bruke. Jeg mener ikke å kritisere noen for at de har gjort en dårlig jobb, jeg forstår at det er et krevende felt, men målsettingen må være at alle barn har en trygg og god skolehverdag.

Da mine barn var små var det som å vinne i lotto hvis man fikk barnehageplass.

Illustrasjoner på front av Kristin Slotterøy etter foto av Rune Petter Ness/NTB Scanpix, Jørgen Braastad/VG, ØyvInd Nordahl Næss/VG, Frode Hansen/VG, Cornelius Poppe/NTB scanpix