Bærbare pc-er til elevene i skolen

PC-ene det er snakk om er av typen «litt store, middels kraftige» maskiner fra en av de ledende pc-produsentene og med programvare fra Microsoft (typisk Windows og Office). En slik maskin veier ca. 3 kg og tar mye plass i en elevs skoleransel.

Det er flott at digitale verktøy innføres i norsk skole. Det begynner å bli et bra tilbud av digitale, webbaserte læringsmidler. Det betyr at disse læringsmidlene, og også skolens e-læringsplattform, nås gjennom en standard nettleser. Dette reiser en interessant diskusjon: Hvorfor skal man bruke seks-sju tusen kroner på en stor og tung Windows basert pc, når det nå i løpet av kort tid kommer små, lette, rimelige pc-er med Linux som operativsystem til halve prisen?

I tillegg er det en rekke annen fri programvare installert, som for eksempel OpenOffice (et alternativ til Microsofts Office). Den taiwanske pc-produsenten Asus (en av de fem-seks kjente merkevarene internasjonalt) lanserte nylig en slik liten Linux-basert pc (Asus Eee pc). Den er ventet å koste et sted mellom to og tre tusen kroner her i Norge.

Ifølge en artikkel i Computerworld nylig hevdes det at hovedgrunnen til at prisen kan settes så lavt er at man benytter fri programvare og ikke Microsofts programvare. Fra f.eks. seks tusen kroner til tre tusen kroner betyr halv pris. Si at norske skoleeiere skal kjøpe pc-er for en milliard kroner, så betyr det 500 millioner spart. (Bare i Buskerud fylke har politikerne bevilget 100 millioner kroner). Penger som i stedet kan brukes til kjøp/utvikling av digitale
læremidler, opprusting av ikt-infrastrukturen, opplæring av lærere og ikt-personell, og/eller til prosjektarbeid.

I tillegg er det ingen ulempe at maskinen veier en tredjedel av en «vanlig» bærbar pc. Dagens menneskerygger tåler visstnok mindre enn hva de gjorde før. Kanskje det er derfor sementsekkenes vekt har blitt redusert fra 40 kg til 25 kg?

Pris og vekt er altså to gode grunner i seg selv til at landets skoleeiere bør se nærmere på et slikt alternativ. Men det finnes to gode grunner til:
Norge trenger dyktige programmerere. Fri programvare lar elevene lære hvordan programmene virker. Når elevene kommer i tenårene, så vil noen av dem ha lyst til å lære alt som kan læres om datamaskinen sin og programmene. Det er i denne alderen at de som skal bli gode programmerere bør lære det.

Se på programmeringsspråk som et hvilket som helst annet språk. Noen,
erfaringsmessig ofte gutter, har lettere for å tilegne seg et programmeringsspråk, enn et «menneskespråk». Hvordan stimulerer skolen i dag disse elevene?

Kunnskapsindustrien i Norge skriker etter dyktige programmerere. Derfor bør man allerede fra barneskolen sørge for at elevene får et forhold til fri programvare. Med fri programvare lærer elevene seg å laste ned og ta i bruk hundrevis av programmer, og noen vil laste ned utviklingsverktøy (programmeringssverktøy) hvor de selv kan lage små programmer eller studere hvordan en annens program er bygd opp.

Denne muligheten har ikke norske elever i dag. Det siste handler om sikkerhet. Det mange ikke vet, er at Windows-baserte pc-er er vesentlig mer utsatt for virusangrep enn hva Linux-baserte pc-er er. Og dessverre er det mange Windows-baserte pc-er som er angrepet av noe enda verre; såkalte ormer. Det legges igjen uønsket programkode på din pc, hvor du som eier av maskinen ikke engang vet at du er infisert. Slike infiserte pc-er kan kobles sammen av ormens eier og benyttes til kriminelle handlinger. En slik sammenkobling av pc-er kalles for et botnet, og vil på ett eller annet tidspunkt kunne bli til et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte pc-eier, men for alle brukerne på Internett. (Det mest kjente botnet-et er Storm, men det finnes andre).

Ofte benyttes slike botnet for å sende ut uønsket e-post (såkalt spam), noe som har økt dramatisk de siste årene. Og det problemet angår jo oss alle. Men det kan brukes til mye verre handlinger. Man vet ikke hvor mange pc-er som er infiserte, men antar et sted mellom 1 og 50 millioner pc-er, utelukkende Windows pc-er. Et tankekors?

Datamaskiner som benytter Linux, slik som de nye små bærbare maskinene fra for eksempel Østens pc-produsenter, er ikke utsatt for denne trusselen.
Skolepolitikere og -eiere landet over bør umiddelbart reise debatten om man bruker sine midler til pc-kjøp riktig. Velger man virkelig det riktige pc-verktøyet til sine elever? Tiden er kanskje moden for å tenke nytt her også.

Artikkelforfatteren er IT-strateg i Buskerud fylkeskommune og har engasjert seg i utbredelsen av fri programvare i Norge, og da spesielt innenfor offentlig sektor. Han regnes for å være initiativtageren til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare som fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) lanserte den 15. august i år.

Om fri programvare
Fri programvare er programvare hvor opphavsmannen gjennom en fri lisens gir brukeren en rekke friheter, i motsetning til ufri (lukket, proprietær) programvare hvor opphavsmannen (ofte et selskap) benytter en lisens som gir begrensinger i bruken, og ofte en kostnad.
Med fri programvare kan du som bruker fritt lese selve programmets kode (kildekoden), du kan endre den, kopiere den og dele den med andre (distribuere programmet videre).
EU-kommisjonen har viet fri programvare stor oppmerksomhet. Fri programvare regnes som svært stabilt og sikkert å bruke. Fri programvare må ikke forveksles med gratis programvare, som er ufri, proprietær programvare og som gis bort gratis av produsenten.