Avmakt og overmakt

Høsten 2012 skjedde det noe forferdelig. Det var november. Det var siste året på videregående skole. Jeg forsov meg. Krise! Kan det skje noe verre i en tenårings liv?

Skoledagen begynte klokken 0810 den dagen. Ettersom jeg våknet klokken åtte, rakk jeg selvfølgelig ikke det. Jeg synes likevel jeg var veldig flink til å takle situasjonen. I stedet for å bli hjemme resten av dagen – for det var jo bedre med heldagsfravær enn timefravær, som så ut som skulk, kastet jeg meg rundt og syklet til toget med knekkebrød med hvitost i den ene hånda, og sykkellåsen i den andre. Klokken var 0855 da jeg gikk inn døra til klasserommet. "Yes", tenkte jeg. For jeg hadde klart å komme presis til andre time.

Jeg visste jeg kom til å få fravær. Jeg var jo ikke på skolen den første timen. Men saken er den, at jeg fikk anmerkning i orden fordi jeg kom for sent. "Men hvordan kan jeg komme for sent til en time jeg ikke har vært i?" tenkte jeg, og sendte en melding til læreren på It’s Learning. Hun viste til skolens reglement "Rettigheter og Plikter"; "For forsentkomming under 15 min. gis ordensanmerkning. For over 15 min. gis en times fravær og ordensanmerkning". Jeg følte meg urettferdig behandlet, men så jo hva skolereglementet sa, og lot det ligge. Man kan jo ikke klage på loven.

Senere kom jeg til å gruble på hvorfor jeg ikke klarte å gi slipp på det. Anmerkningen kjentes så forferdelig urettferdig ut. Jeg hadde jo fått en time fravær. Skulle ikke det være nok?

Etter mye tenking klarte jeg å sette ord på følelsene mine. For det første ble jeg fornærma over at læreren skulle ha begrunnelse på mitt sene oppmøte. Spesielt når hun hadde stilt det som et ledende spørsmål. "Hvorfor kommer du for sent? Forsov du deg?" Ærlig som jeg er, svarte jeg at ja, jeg hadde forsovet meg. Selvfølgelig ikke med vilje. Hun svarte, i en medfølende tone, at "jaja, det kan skje den beste", etterfulgt av et vennlig smil. Jeg trodde på tonefallet, jeg trodde på smilet. Helt til hun ga meg en streng, alvorlig anmerkning i tillegg til fraværet.

Jeg ble fornærma fordi jeg følte jeg måtte oppgi grunn til hvorfor jeg var borte. Jeg er faktisk ikke pliktig å oppgi årsaken til fraværet. I "Rettigheter og plikter" står det: "Fravær skal meldes til kontaktlærer på It’s Learning første fraværsdag. Fravær som ikke er meldt samme dag gir ordensanmerkning." Ingenting om at begrunnelse må gis.

Jeg kjente meg urettferdig behandlet, fordi jeg vet, av erfaring, at dersom jeg hadde kommet på skolen etter lunsj så ville hun ikke gitt meg anmerkning for å komme for sent. Hun ville bare gitt meg de første fire skoletimene i fravær.

Så kjente jeg på enda en grunn til at jeg ikke klarte å la dette ligge. Skal det ikke være lov å møte opp til andre time en sjelden gang når det er nødvendig? Er det ikke menneskelig å forsove seg? Er det ikke greit å ligge på sofaen med et skjerf over øynene de 20 minuttene det tar før hodepinetablettene virker? Skal man få anmerkning for det?

I tillegg har vi denne regelen, da. Jeg mener den kan tolkes på to ulike måter. A) Den gjelder for hele dagen. B) Den gjelder for en skoletime av gangen. I tilfelle a) vil man få anmerkning i tillegg til fravær for forsentkomming, uavhengig om en møter på skolen til andre, tredje, eller åttende time. I tilfelle b) vil man få anmerkning dersom man ikke møter presis til førstkommende/neste time. Altså, møter jeg klokken 0830 har jeg kommet for sent til 0810-timen. Møter jeg 0915 har jeg kommet for sent til 0855-timen. Men møter jeg presis klokken 0855 har jeg kommet tidsnok til timen, selv om jeg kommer senere enn hva de andre elevene gjorde.

Så hvordan skal regelen tolkes? Skal regelen kunne tolkes? Jeg tror det ville vært best å få presise regler som ikke tillater tolkning. Frem til det, vet jeg hva jeg skal svare dersom jeg forsover meg igjen, eller er borte fra skolen, og læreren krever en forklaring på hvorfor jeg er borte.

"Årsaken, sa du? Menneske. Det er årsaken".