SV-leder Audun Lysbakken krever svar fra Guri Melby.
SV-leder Audun Lysbakken krever svar fra Guri Melby.

Bråket om nasjonal inntaksordning:
SV krever svar fra Melby på hvilke juridiske vurderinger departementet har gjort

Departementet oppgir at en ny nasjonal inntaksordning i videregående kan innføres uten stortingsbehandling. Nå vil SV-leder Audun Lysbakken vite hvilke juridiske vurderinger som ligger bak den konklusjonen.

Publisert Sist oppdatert

– Under høringen om nasjonal inntaksordning i vår mente KS at en slik endring ville kreve en lovendring, noe som medfører stortingsbehandling. Jeg ble overrasket over at Kunnskapsdepartementet nå har kommet fram til en helt annen konklusjon. Derfor har jeg stilt spørsmål om hvilke juridiske vurderinger som er blitt gjort, sier SV-leder Audun Lysbakken.

I et skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integeringsminister Guri Melby (V) skriver han at han vil vite hva som gjør at departementet ender på den konklusjonen.

"Hvilke juridiske vurderinger er gjort av Kunnskapsdepartementet (KD) som har ført til konklusjonen at: “Innføring av ny nasjonal inntaksordning, kan fastsettes av Kunnskapsdepartementet gjennom endret forskrift til opplæringsloven. Og så lenge det ikke dreier seg om en lovendring, er det ikke noe krav om å involvere stortinget i beslutningsprosessen?" heter det i spørsmålet.

I tillegg stiller Lysbakken spørsmål om den juridiske vurderingen vil bli offentlig.

Han får full støtte hos Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

- Vi tar det ikke for god fisk at regjeringen kan innføre et nytt nasjonalt inntakssystem i videregående kun gjennom en forskriftsendring, og uten å gå gjennom Stortinget. Vi vil se lovvurderingen departementet har gjort, og eventuelt også å få en ekstern gjennomgang, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg.

Les også: «Fritt skolevalg» – bare for de beste elevene

– Virkelighetsfjern tvangsbruk

For en knapp uke siden slapp regjeringen nyheten om at de har bedt Utdanningdirektoratet utarbeide en ny nasjonal inntaksordning for videregående skole. Modellen skal bygge på et karakterbasert inntak, og ifølge Melby skal nærskoleprinsippet nå skrotes.

Både opposisjonen, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, KS og NHO har reagert kraftig. De opplever det som at regjeringen nå tar en omkamp om det forslaget de lanserte i fjor høst, og som ble parkert i Stortinget i april i år.

– Det er utrolig at regjeringen nok en gang kommer trekkende med forslaget om å pålegge fylkene karakterbasert opptak, eller «fritt skolevalg» som regjeringen liker å kalle det, etter den massive kritikken regjeringens to forslag til såkalt fritt skolevalg fikk i høringsrunden på stortinget, sier Lysbakken til Utdanningsnytt.

– Jeg mener det regjeringen her legger opp til er meningsløs og virkelighetsfjern tvangsbruk. Såkalt «fritt skolevalg» vil føre til segregering i byene, og nedlegging av skoler i distriktene.

Les også: KS sier blankt nei til å skrote nærskoleprinsippet

Høyre og Venstre er på sin side overrasket over reaksjonene og understreker at den nye modellen skal ha et "visst rom" for lokale tilpasninger. Og ifølge kunnskapsdepartementet kan den innføres som en forskriftsendring, som betyr at den ikke må på høring, ei heller gjennom stortinget.

Det betyr i så fall at opposisjonen må vinne valget neste år for å stoppe en slik ordning.

– Heldigvis skal ikke dette tre i kraft før i 2022. Derfor kommer vi selvfølgelig til stoppe dette dersom vi vinner valget neste år, sier Lysbakken.

Les også: Fritt skolevalg over hele landet – en seier for elevene