Områdedirektør i KS, Helge Eide.
Områdedirektør i KS, Helge Eide.

KS: Regjeringens forslag til ny inntaksordning vil kreve lovendring

KS mener det å endre inntaksordningen i videregående skole krever en lovhjemmel, ikke bare en forskriftsendring. Det må utredes, sa områdedirektør Helge Eide i KS under onsdagens høring i Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

– I KS ante vi at det kom til å være politikk i forslaget. Derfor omgjorde vårt hovedstyre dette fra en orienteringssak til en vedtakssak. Slik viser vi at KS står unisont bak vårt høringssvar på tvers av partigrensene, sa Helge Eide, områdedirektør for interessepoltikk i KS under onsdagens høring i Stortinget.

Høringen gjaldt regjeringens forslag til ny inntaksordning i videregående. I august i fjor ble det kjent at regjeringen ønsker å innføre "fritt skolevalg", eller karakterbasert inntak, i hele landet. Det betyr at fylkene mister sin myndighet til å bestemme inntaksordning.

Forslaget har skapt store diskusjoner, og i onsdagens høring flagget ti organisasjoner sin motstand mot regjeringen, inkludert KS.

Eide ba regjeringen om spesielt å legge merke til ett punkt i høringssvaret: KS mener at inntaksordningen ikke bare kan endres ved en forskriftsendring - slik regjeringen har vist til tidligere, men at det kreves en lovendring. Det vil innebære full stortingsbehandling.

Savner faktagrunnlag

KS mener også at det ikke foreligger noe faktagrunnlag som sier at fylkeskommunenes inntaksordninger ikke tar utgangspunkt i elevenes beste og elevenes ønsker. Eide viste til at forskningsinstituttet NIFU skriver at 90 prosent av elevene får oppfylt sitt førsteønske om utdanningsprogram.

– KS har heller ikke sett noe faktagrunnlag som viser at en overgang til et statlig bestemt karakterbasert inntakssystem vil øke gjennomføringsgraden i videregående, som er vårt overordnede mål. Så må jeg være ærlig å si at vi heller ikke har noe faktagrunnlag på det motsatte, la han til.

Men Eide er bekymret for at virkemidlene for kommuner og fylkeskommuner for å kunne foreta endringer blir betydelig redusert med en statlig styrt modell.

Må utredes

– For oss er det høyst uklart hva som skal være gevinsten for samfunnet og elevene ved å stramme inn på muligheter og fleksibilitet. I tillegg har vi nå en simulering som viser at karakterbasert inntak fører til størst segregering og færrest elever som får oppfylt førsteønsket sitt.

Eide viste også til Granavolden-erklæringens formuleringer om at statlig byråkrati og detaljstyring skal reduseres. Der står det også at fylkeskommunene skal gis større muligheter til å utvikle fylkene i ønsket retning.

– Hvordan disse utsagnene skal kombineres med forslaget, skal det stor politisk kreativitet til å forstå. Dessuten må administrative og økonomiske konsekvenser av regjeringens forslag utredes langt grundigere enn i høringsnotatet fra Udir, sa han.

Påvirker unges liv

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, lyttet interessert til KS sitt innlegg:

– Det KS sa om at regjeringen kan mangle lovhjemmel, var kanskje noe av det mest interessante som kom fram under høringen. Og når ingen av organisasjonene støtter regjeringens foreslåtte inntaksmodell, er det på høy tid at de revurderer.

UDF etterlyser selv at elevenes rettigheter lovfestes.

– I dag reguleres inntaksordningen av en forskrift. Vi mener det kan være nødvendig med en lov som sikrer likeverdige muligheter for alle elever, ikke bare de med de beste karakterene.

Under høringen sa Handal at inntaksordningen kan avgjøre hvilket utdanningsprogram du kommer inn på, hvilken skole du kommer inn på, hvor lang reisevei du har, hvem du går på skole sammen med og i ytterste konsekvens en ungdoms muligheter videre i livet.

– Inntaksordningen kan også prege ungdommers liv sterkt før de kommer inn på videregående. For å kunne ivareta behovene til enkeltelever og grupper av elever, må inntaksordningen utformes lokalt.

Frykter økt frafall

Handal peker på at en inntaksmodell som fungerer i Oslo og Vestfold ikke nødvendigvis fungere i Troms og Finnmark eller i Agder.

– Vi frykter at en karakter- og konkurransebasert «one size fits all»-modell vil gi økt segregering av elever og at elever med de dårligste forutsetningene for å lykkes vil få det enda vanskeligere og kanskje falle fra, sier UDF-lederen.

– Vi tror også at mange ungdomsskoleelever vil føle et unødig sterkt karakterpress og at oppmerksomheten i for stor grad dreies bort fra vurdering for læring og over på sluttvurdering.

Sammenlignet med skostørrelser

Handal fikk et spørsmål fra komitéleder Roy Steffensen (FrP). Han ville vite om Handal mener Sogn og Fjordane, Finnmark og Rogaland som i dag har karakterbasert inntak, har ordninger som medfører alvorlige konsekvenser for elever med svake karakterer.

Handal svarte: – Jeg kan snu litt på det. Hvis du ber alle elever i Norge om å gå med en gjennomsnittlig skostørrelse, så er det helt greit for de som har den skostørrelsen. Resten vil finne det ganske ubehagelig. Poenget er at man må ta hensyn til lokale forhold, at Oslo bør behandles annerledes enn Troms og Finnmark. Et rent karakterbasert inntak fører dessuten til at færrest elever har et fritt valg.

– Kan bli ulovlig å ikke segregere

Anne Finborud, leder i Skolens landsforbund, mener regjeringens forslag vil føre til ulovlig nivådeling.

– Å dele opp elevene etter evner fremmer ikke læring verken faglig eller sosialt. Derfor fjernet vi kursplaninndelingen som særlig gikk utover svake elever. Ordningen ble sett på som stigmatiserende. I dagens opplæringslov er det forbudt med en permanent inndeling av elever etter evner.

Finborud mener regjeringen nå legger opp til at det blir ulovlig å ikke segregere.

– Ved å tvinge alle skoler til karakterbasert opptak, vil det bli ulovlig å ikke segregere, sa hun.

Skoleledere og elever på linje

Også Skolelederforbundet er kritiske til regjeringens forslag. De begrunner det i at skoletilbudet må svare på lokale kompetansebehov.

Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, vil også bevare fylkenes mulighet til lokal innflytelse og medvirkning ved å la dem bestemme inntaksordning selv.

Helgesen poengterte samtidig at opphopningen av elever med svake skoleresultater ved noen skoler i Oslo, krever ekstra tiltak, uavhengig av inntaksmodell.

Leder i Elevorganisasjonen, Alida de Lange D'Agostiono, mener også regjeringen bør vente på konklusjonene til inntaksutvalget i Oslo.

– Vi mener inntaksordning må bestemmes lokalt, sa hun.