Forholdene i Troms og Finnmark er annerledes enn i Oslo, sier Martin Henriksen (Ap)
Forholdene i Troms og Finnmark er annerledes enn i Oslo, sier Martin Henriksen (Ap)

Ap: Regjeringen må snu om «fritt skolevalg» i alle fylker

– Regjeringen har rett og slett ikke svart på hvorfor det å tvinge alle fylker til å innføre samme inntaksmodell er nødvendig, sier Martin Henriksen (Ap) etter onsdagens høring i Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

Høringen i Stortinget onsdag viste en unison motstand mot regjeringens forslag om «fritt skolevalg» i alle fylker. Tydeligere signal kan man ikke få, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap).

Onsdag var det åpen høring på Stortinget om regjeringens forslag om å innføre karakterbasert inntak i hele landet. Der var både NHO, LO, KS, lærerorganisasjonene og elever tilstede – og samtlige viste sin motstand mot at dette innføres.

Henriksen mener det er interessant.

– Det ene spørsmålet som gjenstår nå er; Hvilke sentrale utfordringer i skolen er det man ikke kan løse ved at fylkene selv velger inntaksmodell? Spør han retorisk.

Ber KrF sette foten ned

– Så hva bør gjøres nå?

– Det er på tide at Kristelig folkeparti setter foten ned for dette tullet og bidrar til at fylkene selv får bestemme inntaksmodell. Det har de jo støtte for, sier Henriksen.

Krf blir presset hardt på hvor de står i spørsmålet. I desember uttalte Krfs Hans Fredrik Grøvan at de støtter regjeringen, men etter at Frp forlot regjeringslokalene, sa Grøvan til Utdaningsnytt at de lover å lytte til høringsinnspillene.

Henriksen, som representerer Troms og Finnmark på Stortinget, viser til at NHO under høringen pekte på hvor viktig det er at skolestrukturen er tilpasset kompetansebehovet til næringslivet og bedriftene i distriktene.

– Skal man klare å skaffe nok lærlingeplasser er det avgjørende at det er utdanningsmuligheter nært bedriftene. En sentralisering og nedlegging av programmer i de videregående skolene rundt i landet, vil være dårlig nytt for både elever og bedrifter, sier han.

Forstår ikke begrunnelsen

Henriksen lurer på hva regjeringens begrunnelse er for å tvinge alle fylker til å velge samme modell:

– Det virker som om Høyre kun ser Oslo og ikke resten av landet, sier han.

Henriksen mener det er helt urealistisk å innføre en inntaksmodell i distriktene som legger opp til at alle elever skal kunne velge mellom to tilsvarende utdanningsprogrammer på skoler innen samme region.

– Troms fylke sliter i dag med å ha ett programtilbud i hver region, sier han.

Må få regulere inntaket lokalt

Aps representant får støtte fra Bjarne Rohde, fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark fra SV. Han ga innspill i høringen på vegne av KS.

– For mange fylker, og særlig Troms og Finnmark, vil et pålegg om rent karakterbasert opptak ha uheldige konsekvenser uansett hvilken av de to foreslåtte modellene man velger, sier Rohde.

Bjarne Rode ga et innblikk i hvorfor han mener karakterbasert inntak passer dårlig i Troms og Finnmark
Bjarne Rode ga et innblikk i hvorfor han mener karakterbasert inntak passer dårlig i Troms og Finnmark

– Finnmark har hatt fritt skolevalg, Troms har hatt en inntaksmodell med regioninndeling. Nå må vi finne fram til et kompromiss basert på lokale forhold. Poenget er at vi lokalt må finne den modellen som passer for våre elever og våre skoler.

Han sa under høringen at med regjeringens modell blir distriktstilbudene enten redusert og flere ungdommer må flytte på hybel for å gå på skole. Eller det andre alternativet, som er at kostnadene med videregående opplæring vil øke kraftig for å opprettholde et bredt tilbud i distriktene, der det er svært få elever.

– Fylkene må få mulighet til å regulere opptaket til videregående skoler, enten gjennom skoleregioner som i gamle Troms fylke, gjennom en form for nærskoleprinsipp, eller på andre måter. Poenget er at dette må bestemmes regionalt, sier Rohde.

Han ser en rekke ulemper med et rent karakterbasert opptak:

– Et rent karakterbasert opptak vil føre til at elever i distriktene får en rett til å begynne på videregående skole i en av byene. For Troms og Finnmark gjelder det i særlig grad i Tromsø. En slik inntaksmodell vil fortrenge elever i Tromsø med svake karakterer. De vil tvinges til å flytte til andre deler av fylket. Alternativet er å bygge opp kapasiteten i Tromsø betydelig, sier Rohde.

Skolenedleggelser og hybelboere

– Hvilke konsekvenser får en oppbygging i byene?

– For å ha råd til en oppbygging i byene, vil det kreve at vi legger ned et tilsvarende antall skoleplasser i distrikter med få søkere. Det vil i praksis føre til skolenedleggelser. En annen mulighet er å opprettholde en overkapasitet i tilbudsstrukturen. Men da står vi i fare for at fylkeskommunen knekker ryggen økonomisk, sier Rohde.

– Jeg frykter at elever som gjerne vil gå på en skole i nærmiljøet sitt, vil oppleve at den nærmeste videregående skolen legges ned. Da får de mindre «fritt skolevalg» enn før.

Rohde sier befolkningsgrunnlaget i Troms og Finnmark ikke er stort nok til å ha et tilbud om alle programmer og fag over alt. Men dersom fylkeskommunen selv råder over inntaksordningen, så kan man i større grad ta hensyn til ungdommenes ønsker, næringslivets og samfunnets behov, sier han.

Frivillige og ufrivillige hybelboere

Rohde sa under høringen at Troms og Finnmark i dag har et forutsigbart system der elever som vil velge et program som kanskje bare finnes ett sted i fylket, kan forberede seg på at de må flytte på hybel. Det er noe helt annet enn at ene elev tvinges til å flytte på hybel fordi han eller hun ikke kom inn på det tilbudet de ønsket seg.

Også kunnskapsminister Trine Skei Grande har uttalt at hun er bekymret for at "fritt skolevalg" kan føre til at elever får lang reisevei eller må flytte hjemmefra.

– Det finnes undersøkelser knyttet til gjennomføring av videregående for unge som bor på hybel, men disse undersøkelsene skiller ikke disse to ulike gruppene, sier Rohde.

– I Finnmark har vi gjort det mulig å bo hjemme det første året på videregående ved å benytte den såkalte LOSA–ordningen, som står for Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet. Ordningen fører til at færre må flytte på hybel, men dette er kostbart, og kan ikke gjelde hele utdanningsløpet, påpeker han.

I Troms og Finnmark er reiseavstand også utfordrende for hybelboere. Av og til er det stengte veier vinterstid og fly er eneste reisealternativ for å besøke familien i helgene. Dyr husleie, særlig i Tromsø, er også et problem. Borteboerstipendet dekker ikke kostnadene til husleie, hjemreise og livsopphold for disse ungdommene.

– Vi kan ikke ha det sånn at noen rett og slett ikke har råd til å ta videregående opplæring. For at ungdom – og voksne – skal kunne utdanne seg til å dekke opp kompetansebehovene i næringslivet og lokalsamfunnene, må vi opprettholde et videregående opplæringstilbud i distriktene så vel som i byene. For å sikre det må fylkene selv få bestemme inntaksmodell, sier Rohde.