Åpen høring i Stortinget i dag:

Kunnskapsminister Trine Skei Grande.
Kunnskapsminister Trine Skei Grande.

Grande har ikke konkludert om «fritt skolevalg»

Men kunnskapsministeren mener Oslos skolebyråd ikke bare kan peke på inntaksordningen som årsak til forskjellene mellom skolene i hovedstaden.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag arrangerer Arbeiderpartiet åpen høring i Stortinget om regjeringens forslag til ny inntaksordning i videregående skole. Regjeringen vil ha karakterbasert inntak i alle fylker. Til høringen kommer lærernes, elevenes og skoleledernes organisasjoner.

– Da jeg var skolebyråd i Oslo, var jeg for «fritt skolevalg». For meg er det et viktig prinsipp at elever skal få størst mulig valgfrihet. Dersom en elev vil begynne på en annen skole enn nærskolen, må de få mulighet til det. Jeg vil ha skoler med ulik profil, skoler der barn med ulik bakgrunn møtes, skoler der rike barn møter fattige barn, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Trine Skei Grande (V) var byråd for kultur- og utdanning i Oslo fra 2000 til 2001. Nå har hun tatt fatt på skolepolitikk igjen. Tirsdag benket den ferske ministeren seg på biblioteket på Blindern videregående skole i Oslo der hun snakket om sine reformplaner for videregående. Snart drar hun på turné for å hente råd fra grasrota.

– I 2013 mente statsråd Knut Arild Hareide (KrF) at kunnskapsminister var riktig post for deg. Nå har han samferdselsminister i samme regjering. Hva synes du om det?

– Jeg har endelig fått drømmejobben. Knut Arild har også fått en ministerpost som han passer godt til, sier Grande fornøyd.

Mener Oslo trenger et offensivt byråd

Ett av problemene i Osloskolen, er store forskjeller mellom bydeler og skoler hva angår gjennomføring av videregående. Mens 95 prosent fullfører og består på Elvebakken i Oslo sentrum, er det tilsvarende tallet for Ulsrud på Oslos østkant 50 prosent.

– Er du bekymret for økte forskjeller?

– Da jeg var byråd i Oslo, hadde Ullern videregående skole lavest karaktersnitt. Nå ligger skolen helt i toppsjiktet med nær kobling til Universitetet i Oslo. Skolen vi er på nå, Blindern videregående skole, slet med både volds- og rusproblematikk da jeg var byråd. Da hadde Sogn videregående skole, som den het da, et så tøft miljø at lærere ikke orket å jobbe her, sier Grande.

Så legger hun til:

– Dette viser at det går an å stoppe en negativ utvikling, uten å gjøre noe med inntaksordningen. Til dagens byråd vil jeg si at det holder ikke å bare lene seg tilbake og skylde på inntaksordningen. Eller slå seg til ro med at det bare ble sånn. Det Osloskolen trenger nå, er et offensivt byråd som går inn og støtter skolene som sliter med ulike typer tiltak. Mye kan gjøres, sier Grande.

Mer bekymret for reisevei en segregering

– Både Ullern videregående og Blindern videregående ligger på Oslos vestkant. Forskning viser at elevresultater har sterk sammenheng med foreldres utdanningsnivå og sosioøkonomiske forhold i ulike boligområder. Hvordan skal du få til de samme endringene på de videregående skolene sør og øst i Oslo?

– Man kan for eksempel lage profilskoler, sette i verk tiltak for elever som sliter, få til et samarbeid med andre yrkesgrupper, eller andre ting. Hva slags tiltak som passer i ulike deler av landet og på ulike skoler, er noe jeg skal forsøke å finne ut av gjennom å reise rundt og lytte til skoleledere, lærere, elever og lærlinger, sier statsråden.

–Så du er ikke så bekymret for at økt konkurranse om de beste elevene i Osloskolen har ført til økt segregering og mer ulikhet?

– Jeg er mer bekymret for at fritt skolevalg andre steder i landet kan føre til at noen elever får lang reisevei eller må flytte på hybel, sier Grande.

«Fritt skolevalg» møtte massiv motstand

«Fritt skolevalg» er en av de mest politisk omstridte sakene Grande (V) har fått på sitt bord som fersk minister. Statsråden sier hun i utgangspunktet for «fritt skolevalg», men at hun samtidig kommer til å gjennomgå innspillene fra høringsrunden.

I høringen møtte forskriftsendringen massiv motstand. Blant de 140 innspillene sier 82 nei til begge regjeringens to foreslåtte modeller for karakterbasert inntak.

Protestene har kommet fra NHO og LO, fra lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og Helsedirektoratet. Også på lederplass i en rekke aviser har regjeringen blitt bedt om å legge forslaget i skuffen.

I Trine Skei Grandes hjemfylke, Trøndelag, kommer fylkesleder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll med følgende oppfordring til statsråden: «Det er ingen skam å snu».

Ber Grande skrote karakterbasert opptak

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, er glad for at Grande vil ha en mer fleksibel videregående skole. Karakterbasert opptak, derimot, mener hun kan ødelegge.

– Det er meningsløst å reformere videregående opplæring hvis hun samtidig skal tvinge alle fylkene til karakterbasert inntak. Karakterbasert inntak svekker mulighetene for å få flere til å fullføre og ordningen bidrar til ulikhet og sosiale forskjeller i Oslo, sier byråden.

Thorkildsen mener første steg i Grandes reform må være å skrote forskriftsendringen som regjeringen har til vurdering nå.

– Her må Venstre i regjering lytte til Venstre i Oslo som er klokkeklare motstandere av regjeringens forslag om tvinge alle fylker til å innføre samme inntaksordning, sier Thorkildsen og legger til:

– En reform med tvang som utgangspunkt vil aldri fungere. Grande risikerer å bli stående som statsråden som tvang alle fylker inn i en ordning som øker segregeringen og klasseskillene i de store byene, og som kan føre til skoledød i distriktene. Så stort alvor er det i denne saken, sier hun.

Samtidig mener Thorkildsen det er bra at Trine Skei Grande vil vurdere mer fleksible utdanningsløp i videregående opplæring. Hun ser fram til mer konkrete forslag.