Trine Skei Grande har overtatt en delikat sak som ny kunnskapsminister.
Trine Skei Grande har overtatt en delikat sak som ny kunnskapsminister.

– Det er ingen skam å snu, Trine Skei Grande!

Debatt: – Kunnskapsministeren bør justere regjeringens politikk når det gjelder fritt skolevalg.

Publisert   Sist oppdatert

Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen 4. februar.

Regjeringen sendte i høst ut en høring om fritt skolevalg. Der skisserte de to mulige løsninger, men begge løsningene bryter radikalt med nærskoleprinsippet som i dag brukes i Trøndelag. Sammen med forskning som er gjort på dette området, bør svarene som har kommet inn, være et viktig grunnlag for regjeringens avgjørelse i denne saken.

Gjennom regionreformen ønsker regjeringen å overføre ansvaret for flere statlige oppgaver til fylkeskommunen. Her ser vi likevel et eksempel på at råderetten fylkene har til selv å utforme sine tjenester, blir innsnevret. I dag er det slik at fylkene kan bestemme inntaksmodell med utgangspunkt i elevenes og næringslivets behov, fylkets geografi og bosettingsmønster. Begge alternativene som er skissert i høringen, vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret. Det har derfor vært et stort engasjement på lokalt nivå i denne saken.

I Granavolden-plattformen står det at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. I desember ble også et annet inntakssystem brakt på banen, nemlig progresjonsbasert opptak, basert på karakterprogresjon fra ungdomsskolen. Dette er også et inntakssystem som burde blitt nærmere utredet, på lik linje med de som allerede er utredet. Likevel kom det tidlig klare signaler om at fritt skolevalg ville bli vedtatt – uansett hva som kom inn av høringssvar. Det kan derfor virke som regjeringen hadde bestemt seg lenge før høringsfristen var over. Dette viser i så fall manglende respekt både for høringsinstansene og for det som finnes av forskning på området. Det er svært kritikkverdig dersom en regjering som er så opptatt av kunnskap og forskning i andre sammenhenger, i denne saken setter nasjonal forskning, eksempler fra andre, sammenlignbare land og sentrale høringsinstanser til side for å gjennomføre egen ideologi.

Det var allerede før høringen klart at Krf egentlig ønsker å beholde dagens ordning, hvor fylkene selv kan bestemme inntaksordning. Etter at det ble kjent at regjeringen vil innføre fritt skolevalg, ble partiet derfor konfrontert med hva de ville gjøre i saken. Ifølge Hans Fredrik Grøvan, ønsker Krf en skolestruktur som gjør det mulig å ta vare på alle elever uansett hvilke forutsetninger de har. Elevene skal sikres en rett til å velge skole, samtidig som det skal tas hensyn til en desentralisert skolestruktur. Men simuleringer gjennomført i Oslo viser tydelig at det regjeringen kaller fritt skolevalg, som i realiteten er et karakterbasert skolevalg, er den ordningen hvor færrest elever faktisk får velge fritt. Et annet moment som kom fram under simuleringen, var at dette systemet førte til sterkest segregering etter etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn. Kan vi da fortsatt snakke om enhetsskolen?

Resultatene av simuleringen bør være en sentral del av vurderingsgrunnlaget når inntaksmodell skal avgjøres. Det kan også være interessant å se om resultatene kan gjelde for de andre storbyene i Norge. I Trøndelag frykter man blant annet at det skal bli et økt press på byskolene, og at det er skolene i distriktene som må blø for dette. Her ser ut til at regjeringen har glemt at den ønsket å ivareta den desentraliserte skolestrukturen. Dette er også et av ankepunktene mot regjeringens forslag fra NHO. De videregående skolene er viktige kompetansesentra i distriktene. Hvis elevene velger seg bort fra sine nærskoler, kan det få konsekvenser for bedriftene i distriktene. For næringslivet kan det bli vanskeligere å rekruttere lokal arbeidskraft med den nødvendige kompetansen. Mange steder er det et nært samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivet, noe som gir en større mulighet for unge for å få lærlingeplass

Fra vårt ståsted er det vanskelig å se for seg hvordan fritt skolevalg kan ivareta hensynet til den desentraliserte skolestrukturen vi har i Trøndelag. Vi ser at ungdom flytter fra distriktene til mer sentrale strøk for å få en utdanning. Kan en konsekvens av regjeringens karakterbaserte skolevalg bli at denne trenden blir enda sterkere og starter tidligere?

Trine Skei Grande har overtatt en delikat sak som ny kunnskaps- og integreringsminister.

I Granavolden-plattformen står det at «tendenser til økende ulikhet langs økonomiske, sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer må motvirkes. Regjeringen vil forhindre segregering og fremme integrering og fellesskap.». Som tidligere nevnt, viste simuleringen av fritt skolevalg i Oslo at dette var en ordning som førte til en økt segregering etter etnisitet og sosioøkonomiske skillelinjer. Trine Skei Grande har dermed overtatt en delikat sak som ny kunnskaps- og integreringsminister. Går hun inn for fritt skolevalg, motarbeider hun på samme tid seg selv. Det er selvfølgelig ikke slik at alt står og faller på inntakssystemet i den videregående opplæringen, men den er en viktig brikke i det store bildet. Det er ikke lurt å motarbeide egne mål.

Vi vil oppfordre de gjenværende regjeringspartiene til å følge fjellvettregel 8 og ta hensyn til høringssvarene og forskningen i denne saken: Vend i tide, det er ingen skam å snu!