Arbeiderpartiet tar «fritt skolevalg» til Stortinget

– Høringsrunden viser sterk motstand mot å tvinge alle fylker til å innføre karakterbasert inntak. Ap kommer til å fremme en sak i Stortinget neste uke om å stoppe dette, sier Martin Henriksen (Ap).

Publisert Sist oppdatert

Blant de 140 innspillene i høringsrunden sier 82 nei til begge regjeringens to foreslåtte modeller for "fritt skolevalg", eller karakterbasert inntak. To modeller har vært på høring med høringsfrist nyttårsaften.

  • Den ene modellen innebærer fritt skolevalg i hele fylket.
  • Den andre inndeling i regioner med fritt skolevalg innenfor regionen.

– Høringssvarene viser et klart flertall for at valg av inntaksordning er noe fylkene må få avgjøre lokalt. Jeg har sjelden sett så klare tilbakemeldinger som i denne høringen. Det bør regjeringen ta på alvor, sier Martin Henriksen, som sitter i Utdannings– og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet.

– Stor samfunnsmessig betydning

Men i regjeringen er det flertall for å innføre såkalt «fritt skolevalg» i alle fylker. Hjemmel til å endre forskriften som skal til for å gjennomføre har Kunnskapsdepartementet allerede.

– Regjeringen trenger ikke å lytte verken til opposisjonen eller høringssvarene. Hva kan Arbeiderpartiet gjøre?

– Denne forskriftsendringen er av stor samfunnsmessig betydning. Derfor kommer vi til å fremme en sak i Stortinget i neste uke, der målet er å stoppe forskriftsendringen. Bakgrunnen for at vi ønsker det, er at flertallet av de som blir berørt av forskriftsendringen, støtter vårt syn og ikke regjeringens.

Både lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, NHO, LO og en rekke andre organisasjoner mener inntaksordning bør bestemmes lokalt.

– Da er det uklokt å ikke lytte, påpeker Henriksen.

– Håper på støtte fra KrF

Kristelig folkeparti er egentlig enige med Arbeiderpartiet i at fylkene bør få velge inntaksordning selv. Men stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF)har tidligere sagt til Utdanning at med bakgrunn i Granavolden–plattformen, har partiet forpliktet seg til å støtte regjeringens forslag.

Det er et standpunkt Henriksen mener det er på tide at KrF revurderer.

– Dette er noe KrF egentlig er imot og de får massiv støtte i høringen. Dersom de tre andre regjeringspartiene nekter å lytte, så bør KrF sette hardt mot hardt, sier Henriksen.

– KrF bør nå gjennomgå høringsinnspillene. For dersom de tre andre regjeringspartiene nekter å lytte, så har likevel KrF mulighet til å stoppe forslaget ved å støtte opposisjonen, sier Henriksen.

– KrF føler seg bundet av Granvolden–plattformen til å stemme med regjeringen kan bestemme at forskriften skal endres. Er opposisjonen for sent ute?

– Nei. I Ap har vi hele tiden ment det samme. Vi vil beholde dagens ordning. Denne saken er det først og fremst Høyre som har kjørt fram av ideologiske grunner. Jeg mistenker at formålet er å vinne debatten om Oslo–skolen, uten tanke på om ordningen passer i andre fylker.

Omstridt også i Oslo

Også i Osloskolen er såkalt fritt skolevalg omstridt. Derfor har Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), nedsatt et kommunalt ekspertutvalg som har fått i oppgave å utrede alternative inntaksordninger. Utvalget skal levere sine forslag i februar 2020.

Statssekretær Tom Erlend Skaug i Kunnskapsdepartementet lover at høringssvarene skal gjennomgås, men sier regjeringen vil fatte sin beslutning uavhengig av ekspertutvalgets forslag.

– Vi vet at karakterbasert inntak og økt konkurranse mellom skoler har ført til større forskjeller mellom skoler og elever og økt segregering. Her holder det å se til Sverige og en rekke andre land. De rapporterer alle om at fritt skolevalg over tid truer det likeverdige skoletilbudet, sier Henriksen.

– En oppskrift på større frafall

Ap–politikeren, som er innvalgt for Troms fylke, er spesielt opptatt av at det karakterbasert inntak vil gå utover de mest sårbare elevene.

– Vi vet at elever med de svakeste karakterene får velge sist. Dermed er de mest sårbare elevene som ender med å måtte ta en fire timers busstur eller flytte på hybel. Da blir dette en oppskrift på større frafall fra videregående skole, sier Henriksen.

I Troms har inntaksordningen vært en blandingsmodell. Elever i distriktet har hatt mulighet til å velge videregående skole, samtidig som elever i Tromsø har fått mulighet til å velge nærskolen sin. Dette er en inntaksordning både lærere og elever er fornøyde med og vil å beholde, sier Henriksen.

Ekspertgruppen simulerer nå fem ulike inntaksordninger i Oslo. I tillegg har Stoltenberg–utvalget kommet med et forslag om progresjonsbasert opptak.

Hva bør gjøres med disse forslagene?

– Hele poenget er vi politikere sentralt ikke skal bestemme hvilken modell som er best. Fylkene lokalt må selv få velge inntaksmodell ut fra lokale forhold, sier Henriksen.

– Uforsvarlig å endre opptakssystemet nå

– I teorien kan Kunnskapsdepartementet gjennomføre forskriftsendringen før ekspertutvalget leverer sine forslag og før saken har vært oppe i stortinget. Betyr ikke det at løpet er kjørt?

– Det vil være helt uforsvarlig å gjennomføre en endring nå, siden det er såpass kort tid igjen til elevenes søknadsfrist for kommende skoleår går ut. Dessuten har ikke fylkene fått tid til å forberede seg. En endring vil jo ha både ha administrative og økonomiske konsekvenser, sier Henriksen.

Så legger han til:

– Men jeg mistenker regjeringen for hele tiden å ha hatt en plan for å overkjøre både høringsrunden og opposisjonen i denne saken.

– Hva kommer Ap til å gjøre dersom Kunnskapsdepartementet gjennomfører forskriftsendringen nå?

– Vi håper vi klarer å stoppe dette. Klarer vi ikke det satser vi på å endre ordningen tilbake til slik den er i dag når vi har vunnet neste stortingsvalg, sier Henriksen.

Elevorganisasjonen vil ha lokale ordninger

Heller ikke Elevorganisasjonen heier på regjeringen. På sine hjemmesider skriver de:

«Mange utdanninger i dag har fått en kunstig høy snittkarakter for inntak. Kombinert med de få studieplassene, er det derfor for få som kommer inn. Vi mener at inntaksordningene skal bestemmes lokalt, fordi det finnes ingen nasjonal fasit for inntaksordning. Noen gode alternativer er opptaksprøver, motivasjonsbrev og/eller intervju, slik at kompetente elever som ikke nødvendigvis tilfredsstiller karakterkravene også skal kunne komme inn på disse utdanningene. Videre skal det ikke være nødvendig å måtte ta opp igjen videregående fag flere ganger for å ha sjanse for å komme inn på disse utdanningene.»