Hans Fredrik Grøvan, Krf.
Hans Fredrik Grøvan, Krf.

Krf måtte svare for støtten til karakterbasert opptak

– Karakterbasert opptak er ikke fritt. Det er forkjørsrett for dem som er født på solsida og ikke for dem med stein i skoa, sa SVs Karin Andersen under budsjettdebatten i stortinget fredag. Der ble Krf stilt til veggs.

Publisert   Sist oppdatert

– Karakterbasert opptak tvinger ungdom til å se hverandre mer som konkurrenter enn som medelever og medmennesker, sa Karin Andersen stortingsrepresentant for SV.

– Skal valget være fritt, må det være fritt for alle, noe ingen av de foreslåtte modellene medfører. «Overstyring og tvang av verste sort», uttalte Ingelin Noresjø, fylkesråd for Krf i Nordland.

Det som er helt sikkert, er at elever som sliter vil tape, sa Andersen og rettet følgende spørsmål til Hans Fredrik Grøvan fra Krf.

SVs Karin Andersen.
SVs Karin Andersen.

– Innser Krf at et slikt system vil gjøre det vanskeligere å velge for elever som sliter?

Grøvan svarte at han vil ha en skolestruktur som gjør det mulig å ta vare på alle elever uansett hvilke forutsetninger de har.

– I dag har fylkene forskjellige inntaksordninger. Jeg vil ikke ha en skole som produserer tapere. Det er Krfs politikk og det er også regjeringens politikk, hevdet Grøvan.

Venter ikke på ekspertutvalg

Onsdag kunne Utdanning fortelle at regjeringen har bestemt seg for å innføre fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak, i videregående i alle landets fylker. De kommer ikke til å vente på rapporten fra ekspertutvalget SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har satt ned. Utvalget som utreder ny inntaksordning til de videregående skolene i Oslo, skal presentere sine forslag til alternativer i januar 2020.

Fra tidligere er det kjent at både Venstre og Frp støtter regjeringen i deres inntakspolitikk. Onsdag fortalte Krfs utdanningspolitiske talsmann, Hans Fredrik Grøvan, at også de vil stemme med regjeringen i et slikt spørsmål.

I fredagens budsjettdebatt i Stortinget var det Krf som opposisjonen stilte til veggs.

Frykter nedbygging av tilbud

Marit Knudsdatter Strand fra Senterpartiet var opptatt av at fylkeskommunene i 2020 får et nulloppgjør økonomisk, parallelt med nye oppgaver, som blant annet ekstra satsing på yrkesfag og nye læreplaner i videregående skole.

– Dette kan bety en massiv nedbygging av skoletilbud. Og om ikke trang økonomi var nok, kommer nå regjeringens krav om karakterbasert opptak i hele landet. Statssekretæren i Kunnskapsdepartementet sa for to dager siden til Utdanningsnytt at regjeringen har konkludert, påpekte Strand.

Henvendt til Grøvan spurte hun hvorfor Krf vil pålegge alle fylker karakterbasert opptak. Hun ville også vite hvordan Krf mener man skal ivareta de elevene som strever når de presses bort fra nærskolen sin.

- Ikke fritt for alle

Grøvan svarte at hvordan modellen skal se ut har han ikke konkludert på ennå.

– Vi innser at med et helt fritt valg for eleven, så kan det bli fritt for noen og ikke for andre. I tillegg kan ordningen bli en trussel mot distriktsskoler med et begrenset grunnlag for elevopptak, innrømmet Grøvan.

I sitt innlegg snakket Grøvan om viktigheten av friskolene som supplement til den offentlige skolen og om valgfrihet som egenverdi. Men Arbeiderpartiets Martin Henriksen lot seg slett ikke berolige.

– Regjeringen vil nå forby fylkene å velge sin egen inntaksmodell. De foreslår enten fritt skolevalg i hele fylket eller å dele fylket inn i inntaksregioner med fritt valg innen hver region. Dette er en modell Krf egentlig er imot, kanskje fordi forslaget er virkelighetsfjernt, sa Henriksen.

– Urealistisk

Ap-representanten viste til at det i departements forslag til inntaksmodeller står at hvis elevene skal ha reelt fritt skolevalg, så må søkerne kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.

– Dette betyr jo at fylkene må ha to like programmer i hver inntaksregion, for eksempel to kokkeprogram eller to naturbruksprogram. Det er helt urealistisk å få til i mange fylker, for eksempel i Troms eller Nordland. Blant annet er det urealistisk fordi man ikke vil ha råd til det, påpekte Henriksen.

– Har Krf vært med på å vurdere om modellene er realistiske og gjennomførbare? ville Henriksen vite.

– Vi vil både sikre elevenes rett til å velge skole og samtidig ta hensyn til en desentralisert skolestruktur. Derfor må elevenes rett til å velge fritt, balanseres opp mot skoleeiers behov for å opprettholde en desentralisert skolestruktur, sa Grøvan.

Han la til at de videregående skolene er viktige kompetansesentra der de er plassert, og samtidig har fylkene fått ansvar for kompetanseoppbygging i regionreformen.

– Dårlig oppfølging

– Det er karakterene som avgjør hvor eleven får plass. Noen får plass der de ønsker. Andre må reise i timevis for å komme inn på programmet de vil gå på. Det er en trussel mot distriktsskolene og et ufritt skolevalg for veldig mange elever. Det skjer når man tvinger alle fylker til å følge samme modell, sa Henriksen.

Han påpekte at det er denne typen overstyring Høyre og Fremskrittspartiet misliker sterkt i andre sammenhenger.

– Dette er også en veldig dårlig oppfølging av regionreformen som skulle innebære økt lokaldemokrati, sa Ap-representanten.

Grøvan ga Henriksen rett i at regionreformen hadde som mål å styrke lokaldemokratiet. Men han har fortsatt tro på at det skal være mulig å både innføre fritt skolevalg og bevare en desentralisert skolestruktur.