Fritt skolevalg:

Marit Strand (Sp) er overrasket over at kunnskapsdepartementet sender ut et forslag om at ingen fylker skal få velge nærskoleprinsippet bare et par uker før kommune- og fylkestingsvalget. Ill.foto: Utdanning
Marit Strand (Sp) er overrasket over at kunnskapsdepartementet sender ut et forslag om at ingen fylker skal få velge nærskoleprinsippet bare et par uker før kommune- og fylkestingsvalget. Ill.foto: Utdanning

Sp: Fylkespolitikerne må få bestemme inntaksordning

Marit Strand (Sp) hoppet i stolen onsdag 21. august da det tikket inn en melding om at fylkene ikke lenger skal få velge inntaksordning selv. – Ro dere ned og lytt til lokale folkevalgte, er Strands råd.

Publisert   Sist oppdatert

I forrige uke sendte regjeringen to forslag på høring som innebærer at fylkene ikke lenger selv skal få bestemme om de ønsker fritt skolevalg i videregående.

Strand representerer Oppland på Stortinget og er medlem i Utdannings- og forskningskomiteen. Oppland og Hedmark skal bli til Innlandet fylkeskommune fra 2021.

Senterpartiets Marit Strand er kritisk til Høyres forslag om å innføre fritt skolevalg i alle fylker. Foto: Senterpartiet
Senterpartiets Marit Strand er kritisk til Høyres forslag om å innføre fritt skolevalg i alle fylker. Foto: Senterpartiet

– Etter en lengre diskusjon, og så en høringsrunde, sa fylkespolitikerne i Oppland og Hedmark i juni nei til fritt skolevalg. De vedtok at nærskoleprinsippet skal gjelde alle videregående skoler i Innlandet fylke. Nå vil altså regjeringen frata fylkespolitikerne muligheten til å velge inntaksmodell, sier hun.

Strand mener det er uklokt av regjeringen å tvinge alle fylker til å velge samme inntaksmodell. Hun er overrasket over at kunnskapsdepartementet sender ut et forslag om at ingen fylker skal få velge nærskoleprinsippet bare et par uker før kommune- og fylkestingsvalget.

– Dette virker som en politisk markering fra Høyres side. Vi er nå midt inne i en regionreform der fylkespolitikere landet rundt skal foreta en rekke vanskelige valg og avveininger for å finne fram til felles løsninger i de sammenslåtte fylkene. Inntaksordningen til de videregående skolene er eksempel på en ordning det har vært mye debatt rundt og som det har tatt tid å enes om, sier hun.

– Er det ikke greit at elevene får velge skole fritt?

– Fritt skolevalg høres fint ut, men også regjeringen vet at karakterbasert opptak ikke er det samme som at alle elever kan velge videregående skole. At regjeringen nå løfter avgjørelsen om valg av inntaksordning opp på statlig nivå, er en overkjøring av lokaldemokratiet, sier Strand.


Mener inntaksordningen bør avgjøres av lokalpolitikere

Strand synes det er helt feil å frata lokale folkevalgte oppgaven med å fastsette inntaksordning.

– I Oppland og Hedmark har det pågått lange og tøffe diskusjoner om inntaksordning før beslutningen om å velge nærskoleprinsippet ble tatt. For å ivareta ulike hensyn var det viktig å lytte, sier hun.

– Ap-politiker Martin Henriksen sa til Utdanning tidligere denne uka at fritt skolevalg truer den desentraliserte skolestrukturen i fylkene. Er du enig?

– Både i Oppland og Hedmark har det vært en frykt for det. Mange elever i mitt område søker seg til for eksempel Gjøvik eller Lillehammer i stedet for å velge en videregående skole i sitt nærområde. Karakterbasert inntak betyr dessuten at elever som kanskje ikke har så gode forutsetninger for å bo alene som 16-åringer blir tvunget til å flytte for å begynne på videregående, sier hun.

Hun frykter også at fritt skolevalg kan føre til lengre reisevei for mange elever.

– Regjeringen åpner for å dele fylker i flere inntaksområder. Kan det løse problemet?

– Hvordan disse beslutningene skal tas og hvordan inndelingen i så fall blir, vet vi jo ikke noe om.

Skeptisk til loddtrekning

En annen grunn til at Strand mener fylkene selv må få bestemme inntaksordning, er at skolestrukturen må planlegges og utdanningsprogrammene fordeles, slik at elever, skoleeier, skoleledere og lærere har en viss forutsigbarhet å forholde seg til.

Strand mener dessuten at regjeringen bør legge til rette for at flere ungdommer enn bare de med de beste karakterene skal få mulighet til å velge både skole og utdanningsprogram.

– Oslo kommune har nedsatt et ekspertutvalg som nå vil simulere årets inntak til de videregående skolene i byen basert på fem ulike modeller. Hva mener du om det?

– Jeg har ikke fått satt meg inn i de ulike modellene ekspertutvalget foreslår ennå, men jeg mener det kan være interessant å se nærmere på hva slags resultater de får av de simuleringene.

– En av modellene går ut på at 30 prosent av plassene fordeles på bakgrunn av loddtrekning. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg høres krevende ut. Jeg har mer tro på å blande ulike kriterier for å få til en mer rettferdig fordeling av plasser. I Trøndelag har de for eksempel en ordning der de blander fritt skolevalg og nærskoleprinsippet, sier hun.

Mener regjeringen bør vente på Liedutvalgets rapport

Et annet poeng Strand er opptatt av, er at Liedutvalget nå er i ferd med å gjennomgå hele strukturen i videregående opplæring. De skal levere sin sluttrapport i januar 2021.

– Jeg synes det er uklokt av regjeringen at de ikke venter på forslagene fra Liedutvalget. Dette er den største gjennomgangen av videregående opplæring siden Reform 94. Det overrasker meg at regjeringen tvinger fram en inntaksordning for hele landet før de har fått sluttrapporten fra Liedutvalget og uten at de har mulighet til å ta hensyn til innspill fra høringsrundene som vil følge.

Senterpartipolitikeren er også opptatt av konsekvensene for samarbeidet de ulike videregående skolene har med lokalt arbeidsliv for å skaffe læreplasser i både offentlig og privat sektor. Det ser hun som nok en grunn til å gi fylkespolitikerne innflytelse på inntaksordning og struktur.

Strand mener dessuten at regjeringen bør gjennomgå forskningsresultater fra de forskningsmiljøene som har sett på virkningene av fritt skolevalg, blant annet professor Cecilie Rønning Haug ved NTNU.

– Ifølge Haug har modellen med fritt skolevalg i Osloskolen ført til at segregeringen har økt. Det finnes tilsvarende forskningsresultater fra andre land. Før man vedtar karakterbasert inntak i alle fylker, bør man se på hva forskere har funnet ut om konsekvensene av ordningen, påpeker hun.

Vi vet at kombinasjonen av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering har ført til at enkelte skoler har fått mer homogene elevgrupper i begge ender av karakterskalaen. Da bør man heller lete etter inntaksmodeller som kan bidra til å motvirke en slik utvikling, sier Strand.