Oslo 20201029. 
Kunnskapsminister Guri Melby under en pressekonferanse om koronasituasjonen.
Foto: Jil Yngland / NTB
Oslo 20201029. Kunnskapsminister Guri Melby under en pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Jil Yngland / NTB

KD: Nasjonalt "fritt skolevalg" kan innføres uten stortingsbehandling

Regjeringen varslet søndag at Utdanningsdirektoratet skal utforme en ny inntaksordning i videregående som skal gjelde alle landets fylker. Nå opplyser departementet at endringen ikke vil kreve stortingsbehandling.

Publisert Sist oppdatert

Nyheten om at regjeringen vil skrote nærskoleprinsippet og innføre karakterbasert inntak til videregående i alle landets fylker har skapt stor debatt.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kalte det "useriøst", skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen mener det er "hårreisende" og opposisjonen ved både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lovt å stanse forslaget.

Men det vil i så fall kreve valgseier og ny regjering.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Utdanningsnytt i dag at innføringen av en nasjonal inntaksordning ikke vil kreve stortingsbehandling.

Mente regjeringen brøt loven

Allerede for et drøyt år siden varslet regjeringen at de ønsket å innføre karakterbasert inntak i hele landet. De sendte to modeller ut på høring. Modellene møtte imidlertid stor motstand, hos opposisjonen og blant organisasjonene både på arbeiderstaker- og arbeidsgiversiden.

Les også: Ap: Karakterbasert opptak truer distriktsskolene

I en høring på Stortinget i februar i år vendte en samlet utdanningssektor, deriblant KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen tommelen ned til regjeringens forslag.

Under høringen ba KS også om å få en vurdering av hvorvidt det å innføre en nasjonal inntaksordning ville kreve en lovendring, eller om Kunnskapsdepartementet kunne fastsette en ny ordning, kun ved å foreta en forskriftsendring.

KS viste til opplæringslovens § 3-1: "Søkjarar har rett til inntak i eitt av tre alternative utdanningsprogram på videregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års videregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet." De mente at det regjeringen forsøker å gi er en rett til å velge skole, ikke opplæringstilbud, som i dag.

KS sin konklusjon var at innføring av en statlig ordning for "fritt skolevalg" i fylkeskommunene bryter med intensjonene i både kommuneloven, statens egne retningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren, og kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS.

I mars 2020 bestemte tidligere kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) seg for å undersøke det nærmere.

Kun en forskriftsendring

Tirsdag rettet Utdanningsnytt spørsmålet på nytt til Kunnskapsdepartementet. Seniorrådgiver Dag Nestegard bekrefter at lovavdelingen har sjekket saken og opplyser at det eneste som trengs er en forskriftsendring.

– Innføring av ny nasjonal inntaksordning, kan fastsettes av Kunnskapsdepartementet gjennom endret forskrift til opplæringsloven. Og så lenge det ikke dreier seg om en lovendring, er det ikke noe krav om å involvere stortinget i beslutningsprosessen, forklarer seniorrådgiver Dag Nestegard i Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Anja Johansen sier til Utdanningsnytt tirsdag at det allerede under høringen i 2019 ble varslet at saken skulle behandles som en forskriftsendring.

– Da saken om inntaksmodeller til videregående skole ble behandlet i Stortinget i april, støttet flertallet at regjeringen skulle utrede nye inntaksmodeller som gir elevene større frihet til å velge videregående skole, sier Johansen.

Det kan bety at regjeringen ikke kommer til å sende inntaksmodellen på høring.