Åpent brev til medlemmer, klubber og lokallag

(Innlegget er oppdatert med en kommentar) Jeg har aldri før vært så engasjert i noe at jeg ønsker å få meningen min på trykk noe sted, men dette er for viktig til å la være. Det er viktig at de sentrale leddene i vår fagforening får føle stemningen ute blant medlemmene. Den mest effektive og demokratiske måten å gjøre dette på er å bruke organisasjonen vår, helt ned til medlemmene på klubbnivå. Som utgangspunkt for debatt i klubben eller i forarbeidet til årsmøtet i lokallaget, har jeg skrevet ned noen tanker og forslag til vedtak som jeg skulle ønske at den sentrale delen av vår fagforening støttet. Kanskje kan vi sammen hjelpe de på vei. Dette er spesielt viktig fram mot landsmøtet høsten 2009, der Utdanningsforbundets politikk skal vedtas. Hvordan skal de vite hva som er medlemmenes vilje?

Klubben/lokallaget på __________________er meget bekymret over utviklingen i yrket vårt og fagforeningens rolle i denne utviklingen. Vi har sett de siste årene at stadig mer blir sendt nedover i systemet til oss på grunnivå. Dette gjelder både lokal lønn og lokal arbeidstidsavtale som vi nå bruker mye tid på. Det er ikke dette vi er medlem i en fagforening for. Vi ser det som sakte fagforeningsknusing at mer og mer blir overlatt til oss medlemmer på grunnplan.

Vi er ikke forhandlere. Vi innehar ikke nødvendigvis den kunnskapen om lover og avtaleverk som er nødvendig for at våre interesser skal bli ivaretatt på en skikkelig måte. Vi har ikke nødvendigvis den makten som trengs for å ivareta vår faglige interesser. Vi jobber med elever og vi ønsker at våre faglige interesser skal bli ivaretatt av en sterk sentral fagforening. Vi ønsker å bruke tiden vår på elevene våre. Vi ønsker å bruke tiden vår på godt forarbeid og etterarbeid. Vi ønsker å stille godt forberedt slik at vi kan gi elevene så god undervisning som mulig.

Vi ønsker at fagforeningen vår er tydelig på at den ønsker sentrale avtaler og dermed gjør de norske lærerne bedre i stand til å bruke tiden sin på den jobben som er primærarbeidet vårt, nemlig møtet med elevene. Vi kan ikke lenger sitte stille å se på at det som er hovedoppgaven til en fagforening, nemlig medlemmenes lønn og arbeidsforhold, ikke lenger blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Dersom vi ønsker en jevn nasjonal utvikling og jevne nasjonale forhold i skolesektoren må det nasjonale ansvaret ivaretas på sentralt nivå. Vi ser at etter overføringen til KS så har det nasjonale ansvaret for skolesektoren blitt delegert ned på kommunenivå. Under KS ser vi også at vi har en dårlig lønnsutvikling. Vi mener at dette er ansvarsfraskrivelse fra sentrale myndigheter sin side.

Nå er det viktig at vi får tilbake en sterk sentral fagforening som er villig til å kjempe for våre faglige rettigheter. Nå må det være slutt på skolepakker der fagforeningen inngår kompromisser og avtaler med en motpart som ikke klarer å følge opp det som blir avtalt. Da vi avtalte økt lønn i skolepakke 2 gjorde vi det mot at vi også skulle jobbe mer. En selvfølgelighet i alle andre yrker, men sett på som en seier for vår fagforening på den tid. Nå jobber vi fremdeles mer, men lønnskompensasjonen er spist opp for lengst. Hvor dumme går det an å være? Vi ser derfor tre helt tydelige prioriteringer som Utdanningsforbundet bør jobbe knallhardt med:

1. En snarlig tilbakeføring til Staten. Vi trenger nasjonale verktøy og standarder i skolepolitikken, og dette verktøyet kan bare brukes skikkelig dersom Staten overtar ansvaret for skolesektoren i landet. Dette må vedtas som Utdanningsforbundets politikk på landsmøtet høsten 2009.
2. En god, klar, tydelig og sentral arbeidstidsavtale som alle skal følge. Det må legges til rette for gode muligheter til å gjøre forsøk/endringer i denne avtalen der alle parter på skolenivå ønsker det. Forsøket med lokale arbeidstidsavtaler der alle skoler skal bruke mye tid på dette helt ned på personalnivå må ta slutt. Vi ønsker sentrale rammer.
3. Nei til lokale lønnsforhandlinger. Dette utføres uprofesjonelt, og uten den nødvendige kompetansen som kreves for å ivareta innviklede lønnspolitiske interesser. Det er helt utrolig at det som de profesjonelle sentrale forhandlingslederne ikke klarer å bli enige om sentralt skal sendes nedover i systemet til oss uten skolering og kompetanse på å utføre slike oppgaver. Vi har en fagforening til å ivareta dette for oss. La oss få bruke tiden vår på å gjøre jobben vår – møtet med elevene.

Artikkelforfatteren er adjunkt ved Alværn ungdomsskole, Nesodden.

Øivind Olsen skriver 10.12.12 i en kommentar til innlegget: Dette er et innlegg som mange her på grunnplanet på Kleppestø ungdomsskole støtter. Det er på tide at vi får en synlig og kjempende sentral fagforening.