Åpent brev til leder og forhandlings-delegasjonen

• Dette er et åpent brev til Unio og Utdanningsforbundet ved hhv Anders Folkestad og Mimi Bjerkestrand.

Kjære ledere i den største og viktigste fagorganisasjonen i skoleverket.

For fem år siden var aldersstatistikken blant lærere i videregående skole at godt over 50 prosent av lærerne er over 50 år. De fleste lærere går av på AFP ved 62 år (alle lærere som jeg kjenner og har passert 62 har hvert fall gjort det). Disse lærerne er stort sett Cand.mag. med minst to mellomfag, grunnfag, ex.phil. og ped. sem.  Sin utdannelse gjorde de ferdig på slutten av 70 tallet og begynnelsen av 80 tallet. Hvert mellomfagsstudium var da var i innhold, mengde pensum og arbeidsmengde tilnærmet en Master i dag. Mange av disse Cand.mag.-lærerne har studert både i 6, 7, og 8 år og har plukket “gamle” vekttall hvert semester. De fleste har over 150 “gamle” vekttall som utgjør over 450 studiepoeng. Noen har nærmere 200 “gamle” vekttall altså 600 studiepoeng. Det er himmelropende urettferdig at nyutdanna masterstudenter nesten ved første utbetaling suser forbi lønnsmessig. Dessuten er disse ferskingene kun brukandes til undervisning i ett fag, mens Cand.mag. har kompetanse i minst 3 fag og mange i 4–5 forskjellige fag. Hvem av disse er mest nyttig i norsk skole? Det er en ganske hard straff for å være Cand.mag. i dag i stedet for å ha tatt hovedfag med en gang og bare undervist i ett fag! Hvorfor kjemper ikke Utdanningsforbundet for at samlet nyttig relevant utdanning skal lønne seg? Jeg tenker at samlet mengde vekttall eller studiepoeng i relevante skolefag bør være utslagsgivende for lønn, og ikke bare tittel.

Det har vært en stor nivåsenkning i innholdet i videregående skole siden reform 94, da det ble innført en kraftig nivåsenkning i karakterene. Beskrivelsen av krav til 6 i karakter var det som før hadde vært 5, og slik fortsatte det nedover hele stigen. Samtidig ble kravene til opptak til studier på lærerskoler og universitet senket. Dette har igjen ført til redusering av faglig mengde og innhold i utdanningen. Det har vært overfokusering på pedagogikk, som klart har gått ut over det faglige. 

Den siste urettferdigheten er den som er mellom privat og offentlig sektor. Det er katastrofalt urettferdig at i privat sektor kan man gå av med full AFP og jobbe videre og motta full lønn. Lærere med de gamle cand. mag-gradene, ville helt klart satse på å stå til fylte 67 og kanskje lenger, hvis lønna var anstendig og vi i tillegg kunne få samme pensjonsordninger som i privat sektor. Og dette burde få til bakevirkende kraft fra reform 94 ble innført.

Reynir Grimsson

Adjunkt med opprykk siden 1980.