Åpent brev om ytringsfrihet

Det er med stor forundring jeg leser leserinnlegg i Valdres 01.11.05 som har overskrift "Ytringsfriheten i Nord - Aurdal kommune" og er undertegnet fagforeningene i kommunen.

Samtlige går her inn for å sette munnkurv på Kirsten Inga Kamrud, og vil ikke vedgå at dette er en betydelig innskrenkning av ytringsfriheten i samfunnet og kommunen vår.

Det er noe pussig i at de starter med å vise til Hovedavtalen og paragraf 3-3, men når det gjelder Sivilombudsmannens betenkninger/uttalelser gjelder plutselig ikke jusen lenger.

Som leser av Valdres, har jeg aldri tenkt at innleggene til Kirsten Inga har vært kritikk av enkeltpersoner, men har vært en humoristisk snert til systemer som kan fungere bedre i kommunen vår. Og det må enhver borger i et demokrati ha rett til å ytre seg om. Vi kan være enige eller uenige med Kirsten Inga, men jeg trodde fagforbundene ville kjempe for ytringsfriheten til alle borgerne, også de kommuneansatte.

Slik jeg har trodd, og mener det bør være, har ytringsfriheten forrang framfor lojalitetsplikten også for kommuneansatte. Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp i et demokrati, og den er vernet i Grunnloven § 100: " Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte".

I tillegg har vi Menneskerettskommisjonens art. nr. 10 som sier: "Enhver har ytringsfrihet." Dette er verdier jeg setter svært høyt og vil kjempe for. Dette er det som sikrer at ingen i maktposisjoner kan tvinge noen til å tie. Dette er demokrati i praksis.

De tillitsvalgte skriver: "Er man uenig i arbeidsgivers eller kollegers atferd, så tar en det opp med vedkommende, går tjenestevei (via arbeidsgiver/tillitsvalgte), engasjerer seg politisk eller så tier man!"

Jeg føler at jeg ikke kan være medlem i en fagorganisasjon der en så grunnleggende menneskerettighet som ytringsfrihet blir så lite verdsatt. Jeg melder meg dermed ut av Utdanningsforbundet.