"An apple a day keeps the doctor away"

Harselasen over den forrige regjeringens ønske om å beholde ordningen med gratis skolefrukt som ble innført i 2007, bør forstumme nå.

Nyere undersøkelser viser at gratis skolefrukt bidrar til at elever på ungdomstrinnet øker inntaket av frukt og grønt. Samtidig reduseres forbruket av brus og snacks. Dette kan igjen føre til endrede spisevaner og mindre overvekt seinere i livet.

I et større perspektiv vil også slike ordninger som gratis skolemat og frukt bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Oslofrokosten som ble innført i 1930-årene er et godt eksempel. Ved siden av ønsket om å bedre ernæringen, førte denne ordningen også til at barn fra familier med ustabile sosiale forhold og dårlig økonomi fikk nyte godt av et gratis tilbud om en sunn frokost på skolene. Kommuner som ikke hadde råd til hele Oslofrokosten, gikk inn for Sigdalsfrokosten; gratis melk, frukt eller grønnsaker og medbrakt matpakke (først gjennomført i Sigdal kommune).

Jeg husker selv «Bessa» eller bespisningen fra folkeskolen  i 1950 årene. Under myndig oppsikt av «Bessa» (som regel en kvinne) fikk vi i oss melk, knekkebrød, grovt brød og et eple eller gulrot. Brød med kaviar, torskerogn og nypesyltetøy gled ned på høykant. Et sunt måltid som la grunnlaget for konsentrasjon og innsats gjennom skoledagen. Den store prøvelsen var å svelge ned den tjukke fløtekladden som lå på toppen av melkekruset eller melkeflasken (dessverre konverterte en del av oss seinere til Coca cola).

Alle som har vært lærere, har sett hva mat eller frukt kan gjøre med elevene. Som lærer i videregående skole, fikk jeg ofte se forvandlingen. Elever som kom på skolen uten å ha spist frokost, hang over pulten, ukonsentrerte og tilsynelatende sløve. Noen ba pent om å få spise et brødstykke eller frukt i timene (stikk i strid med reglene) før storefri. Det var utrolig hva en banan kunne utrette da. Kroppen rettet seg opp og hjernen var klar til å ta i mot årsakene til første verdenskrig.

Det er jo noe merkelig med et samfunn som flyter over av melk og honning, samtidig som det ikke har råd til å sørge for at ungdommen får i seg noe sunt å spise i løpet av skoledagen. Jeg tror ikke finansministeren trenger å bryte handlingsregelen for å få dette til. Kanskje de planlagte skattelettelsene heller burde gå til å fremme sunne spisevaner hos barn og ungdom.

Det er også tankevekkende å se tilbake på alle ordningene på 1950-tallet som bidro til bedre helse for skolelevene. På de fleste folkeskoler (i de store byene) var det både skolelegeordning, helsesøster og skoletannlege. Der det var svømmebasseng på skolene var det i hvert fall vann oppi. Flere skoler hadde også ansatt en «badekone». Gjennom en luke i veggen inn til dusjene passet badekona på at vi vasket oss både her og der.

Skolehagene bidro både til kunnskap om sunne vekster og til at elevene kunne være med og høste etter skoleferien. Mødrene var glade da vi kom hjem fra skolehagen med digre kålhoder og rabarbra på sykkelbagasjen. På de fleste skolene var det også skolekjøkken der det ble undervist i sunn ernæring, og elevene kunne tilberede og spise maten selv.

I stedet for å harselere over de rød-grønnes «fruktpolitikk», bør den nåværende regjeringen bite i det sure eplet og innføre gratis frukt på alle trinn i skolene. Etter min mening kan det også være lurt med en gratis sunn frokost. Å spise sammen hver dag kan også bidra til større fellesskap mellom elevene. Med den tidsklemma mange familier befinner seg i, kan det være en god investering for framtida å overføre midler til skolene som kan gå til undervisning om ernæring og ordninger med gratis matservering.