Absurd å reversere Reform 97

Utdanningsminister Kristin Clemet har nedsatt et utvalg som blant annet skal vurdere hvor mange år norske barn skal gå i grunnskolen. Det er, som de fleste husker,  ikke mer enn fire år siden den store grunnskolereformen ble innført med skolestart for 6-åringene og en 10-årig grunnskole. Tre år tidligere ble videregående opplæring minst like radikalt endret.

Undersøkelsene som ble presentert før jul indikerte klart at ikke alt er som det bør være i norsk grunnskole. Mange elever sliter med å lære å lese og skrive, i matematikk er nivået synkende både her i landet og andre land og disiplinproblemene er store. Det fører til dårligere kvalitet på undervisningen og det rammer både elever, lærere og i siste instans hele samfunnet. At noe må gjøres for å rette på dette kan det ikke herske noen tvil om, men det må være gjennomtenkte og fremtidsrettede tiltak -- ikke forhastede "reversløsninger".

Forut for Reform 97 var det en gjennomgripende debatt om det var riktig å senke skolestarten til 6 år, og det var også en omfattende debatt om den nye læreplanen. I den debatten markerte blant andre Norsk Lærerlag en klar, prinsipiell motstand mot å senke skolestarten. Det beste pedagogiske tilbudet til barna var barnehagen helt til det året de fyller syv. Men Gudmund Hernes og senere Reidar Sandal fikk bred politisk oppslutning for sine reformplaner, og siden 1997 har 6-åringene vært i skolen. De første reformbarna går nå i 5. klasse og tror de skal gå på skolen i fem og et halvt år til. Det kan hende det blir ett år mindre dersom regjeringspartiene får det som de vil.

Vi liker ikke å bruke for sterke ord og uttrykk, men å vurdere en reversering av grunnskolereformen etter så kort tid er nærmest absurd. Hvordan skal vi kunne ha tillit til det politiske system dersom det blir en ny skolereform hver gang det kommer en ny regjering? Både elever, lærere og foreldre blir behandlet som kasteballer og vet ikke hvem de skal stole på. Høyre gikk til valg som det store skolepartiet, nå må partiet vise at det betyr noe i praksis. Vi roper ikke først og fremst på mer penger, selv om det også trengs, men på kvalitetsrettede forslag. Tidligere utdanningsminister Trond Giske hadde et godt poeng da han i en TV-debatt sa at idrettsfolk som gjør det dårlig vanligvis ikke blir bedre av å trene mindre. Det blir heller ikke elevene i den norske grunnskolen.