Vinklet perspektiv

Jeg er overrasket over vinklingen av Utdannings artikler i 21/2012 om spesialundervisning i Finland. I en artikkel blir lærerfagforeningens uvilje mot integrering løftet fram. Utdannings konklusjon stemmer ikke med virkeligheten. Da reformen ble diskutert, var ministeriets syn at den burde være kostnadsnøytral. Lærerfagforeningen i Finland mente først og fremst at reformen ville føre til merarbeid for lærerne, uten noen form for økt lønn eller arbeidstidskompensasjon, og stilte seg derfor avvisende til lovendringen.

I og med at lovendringen ble godkjent og de sentrale, nasjonale læreplanene (som ligger til grunn for de lokale læreplanene) ble revidert, kan lærerne ikke lenger avvise lovendringen, men må i stedet forsøke å innpasse den i hverdagen på best mulig måte. For et vellykket resultat kreves innsats fra hver eneste lærer.

Tolkningen, at lærerfagforeningen OAJ skulle gjøre en utredning om lærernes innstilling til integrering, er feil. Lærerne i Finland sliter med samme problemer som sine nordiske kolleger, nemlig en økende arbeidsbelastning. OAJ utreder derfor nå hvordan lovendringen om elevenes rett til støtte har påvirket arbeidsbelastningen for lærerne. Også Riksdagen har vist interesse for nettopp dette.

I en lengre artikkel i Utdanning med tittelen «Utenforlandet» beskrives hvordan spesialundervisning gjennomføres ved en skole i Esbo i Finland. Her beskrives en måte å drive spesialundervisning på, men lovendringen omfatter ikke bare spesialundervisning, men mye mer. Forandringen innebærer at læreren skal differensiere (elevtilpasse) undervisningen, veilede eleven og gi støtteundervisning. Støtteundervisning innebærer midlertidig ekstrahjelp til en elev som ligger etter, for eksempel på grunn av sykdom. Støtteundervisningen gis vanligvis av den læreren som underviser eleven i faget til daglig. Det trengs ingen formelle vedtak for at en elev skal få støtteundervisning. Dette bestemmes i stedet av den enkelte læreren ved behov. Dessuten skal det legges vekt på samarbeidet mellom hjem og skole, slik at foreldrene får bedre innsyn i barnas skolegang.

Mot slutten av artikkelen kan leseren få den oppfatningen at skolene får ekstra ressurser for spesialundervisning. Kommunene får ikke ekstra ressurser fra staten for den type spesialundervisning som beskrives i artikkelen, men jeg vet at Esbo kommune fordeler sine ressurser slik det gjengis i artikkelen. Slik gjøres det i en del, men ikke alle kommuner.

Intet skolesystem er perfekt, men via en dialog i positiv tone er jeg overbevist om at skolen i Norden kan utvikles.

Lærerfagforeningen i Finland har som grunnleggende oppgave å sørge for at lærerne ikke pålegges nye arbeidsoppgaver uten tilleggsgodtgjørelse eller kompensasjon gjennom omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor nåværende arbeidstid.

Christer Holmlund
forbundssekretær
Finland Svenska Lärarförbund (FSL)