Vigdís Finnbogadóttir til Oslo

Den tidligere islandske presidenten som er lærerutdannet vil ta til ord for at lærerne skal bygge opp elevenes selvtillit slik at de får styrke nok til å gjøre noe for andre og for samfunnet: - Kollektivt ansvar er ikke medfødt, sier hun.
 
I bidraget sitt i boka "Har du 2 sekunder?" omtaler Vigdís Finnbogadóttir seg som en eldre dame som har hatt det store privilegium og alltid lære noe nytt.
 
"Det er min store glede! Vennene hjemme spør meg hvorfor jeg i all verden skal reise så mye. Jeg pleier å svare at det er fordi jeg skal redde verden, og at hvis jeg kan gjøre mitt for å redde jorden vår, så redder jeg jo Island også! Det mest vidunderlige jeg vet er å lære, og så å dele denne kunnskapen med andre."
 
For tiden er hun "goodwill"-ambassadør for språk i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO). Samtidig har hun påtatt seg oppgaven fra Nordisk Ministerråd om å være reisende i demokratisk vedlikehold.
 
Vigdis Finnbogadóttir er en modig kvinne. Så seint som i sommer var hun i nyhetsbildet da hun gikk spissen for islandske miljøaktivister og protesterte mot Norsk Hydros planer om å bygge aluminiumsverk i et av Europas største uberørte villmarksområder på Sagaøya.
 
Som president grep hun noen ganger aktivt inn i Islands politiske liv. Særlig skapte det oppmerksomhet da hun i januar 1993 nektet å godkjenne Islands EØS-avtale selv om regjeringen og flertallet i Alltinget gikk inn for avtalen. Motstanden hennes førte imidlertid til at landet hennes fikk en bedre avtale enn om hun ikke hadde sagt fra.
 
Nå står hun fram med store ambisjoner om å få skolen til å bli en god støttespiller i arbeidet med å få de unge til å forstå betydningen av demokrati. Det er derfor hun har påtatt seg oppgaven med å være frontfiguren på de seks konferansene om skoledemokrati som Nordisk Ministerråd gjennomfører i høst.
 
Hun er blitt usikker på skolen er godt nok grunnlag for demokratiet. Hun mener hver skole må svare for seg og at lærerne må være parate til å finne ut hva de kan bidra med.
 
- Demokratiet har ingen framtid, hvis ikke de unges engasjement blir vekket for de demokratiske verdiene, sa hun da hun i Helsinki i august åpnet den nordiske stafetten for skoledemokrati. Sist uke var hun i Oslo.
 
Vigdís Finnbogadóttir er opptatt av hvordan skolen og voksensamfunnet skal få barns oppmerksomhet så de slutter opp om de normer og verdier som er grunnlaget for den nordiske demokratimodellen. Hun synes det alltid har vært vanskelig å være ung, men at det kanskje ikke vært så vanskelig å være ung som det er i dag.
 
På konferansene tegner hun et bilde av hvor komplisert det er være ung i dag. Trusler om krig og dyptgående endringer hvor de unge må forholde seg til fenomener som de voksne har liten erfaring med, som for eksempel innvandrere med andre verdier som kommer til Norden, IT og GMS-telefoner.
 
Når barn i storbyene bare sjelden snakker med gamle mennesker, blir mye av oppbyggingen av deres etiske standard overlatt til dem selv. Det fører til mye rotløshet, fremmedfrykt og mistro til hele samfunnet. Hun synes ikke det er noe rart at likegyldigheten brer seg, når mediene framhever politikere med lav etisk standard og blir omtalt som korrupte.
 
- Mennesket er ikke født med annen drivkraft enn å ta ansvar for sine egne barn. De må lære å ta ansvar for hele den oppvoksende slekt, sa hun da hun åpnet den nordiske stafetten om skole og demokrati.
 
Hennes nye prosjekt er å oppfordre lærerne til å ta mer ansvar for demokratiet.
Vigdís Finnbogadóttir har vært lærer i ti år ved gymnas og universitet. Da opplevde hun hvilken innflytelse en lærer kan ha på elevene.
 
- Kommer vi på talefot med elevene, kan vi gjennom vennskap og tiltro få elevene til å yte noe for andre mennesker, kommer hun til å si på konferansen.