Utstilling om dansk hverdag under 2. verdenskrig

– Denne utstillingen kunne ikke blitt satt opp for tyve år siden, var en kommentar vi fikk fra en dansk mann som vi møtte på utstillingen.

Hans begrunnelse ligger i at det først de siste årene er blitt stuerent i Danmark å snakke om en nasjonal motstandskamp under krigen. Ifølge historikeren Bo Lidegaard har det i lang tid hett seg at det var kommunistiske utgrupper som drev sabotasjeaksjoner under krigen. Men da statsminister Anders Fogh Rasmussen i 2003 hevdet at det heller dreide seg om en felles nasjonal motstandskamp, ble det snakket mer fordomsfritt om dette temaet. (Se Danskene kvitter seg med krigstraumet, red.)

Et tegn på at danskene er i ferd med å legge krigstraumet bak seg, er den flommen av bøker om krigstiden som de siste årene er blitt utgitt i Danmark

Utstilling i 1945
Allerede den sommeren krigen sluttet, ble det holdt en utstilling i Danmark om forholdene under krigen. Et stort antall gjenstander som var knyttet til krigstiden, var samlet inn. De ble tatt vare på, og mange av disse er med i Nationalmuseets utstilling. Museet for Danmarks Frihedskamp (Frihedsmuseet) 1940-45 ble åpnet i 1957, og der er frihetskampen dokumentert. Dette museet er en del av Nationalmuseet, og det ligger i Churchillparken i København.

Kronologisk
Nationalmuseets utstilling om krigshverdagen i Danmark er ordnet kronologisk. Vi får gjennom avisutklipp, gjenstander, plakater, filmklipp m.m. se hvordan forholdene endret seg etter hvert som danskene begynte å etterlyse ”norske tilstande”, dvs. en mer aktiv motstand mot okkupasjonsmakten. Den store endringen kom i august 1943, da regjeringen valgte å gå av.

Samarbeid med tyskerne
Mange dansker arbeidet for tyskerne i Danmark, og det var også en del som hadde arbeid i Tyskland. Danske firmaer hadde oppdrag for tyskerne. Tyske jagerfly ble reparert i Danmark, og i København kom det også i 1943 i gang produksjon av flymotorer for okkupasjonsmakten.

Schalburgkorpset var en dansk militærorganisasjon som gikk tyskernes ærend. Medlemmene hadde egne uniformer. Sammen med de dansker som var innrullert i styrkene som kjempet på Østfronten, skulle de utgjøre en ”ny dansk hær”. Initiativet til korpset sprang imidlertid ut fra tyske SS.

Da det danske politiet ble oppløst 19. september 1944, ble organisasjonen Hipo (Hilfspolizei) opprettet. Hipo ble underlagt den tyske sikkerhetstjenesten.

Utstillingen viser også hvordan dansk ungdom mellom 10 og 18 år ble pepret med propaganda om ”Den sejerrige afslutning af krigen”.

50.000 danske kvinner hadde et forhold til tyske soldater, og det ble født 5500 barn med tyske fedre. Vi får dokumentert den skjendige behandlingen en del av disse kvinnene i ettertid ble utsatt for.

Motstand
Sabotasjegrupper ødela fabrikker og transportlinjer, og tyskvennlige dansker – stikkere – ble likvidert, en handling som danskene benevner stikkerdrap. Hele 15.000 dansker ble arrestert mistenkt for å delta i motstandskampen, og et sted mellom 1500 og 2000 ble torturert.

Fra utstillingen framgår det at det danske samfunn var nærmest anarkistisk siste krigsåret. Det var ingen dansk ordensmakt. Tyske soldater fra øst strømmet inn til Danmark. Bare på påskelørdag i 1945 kom det fem båter med 17.500 flyktninger og sårede soldater til København. Alle tegn tydet på at krigen var slutt.

Det er utarbeidet en fyldig og svært instruktiv katalog til utstillingen. Selv om man ikke skulle ha mulighet til å besøke museet før utstillingen tas ned 17. april 2006, kan i ettertid denne katalogen alene gi et godt inntrykk av ”Hverdag under besættelsen”.