Utenlandsstudenter siles ut av media

Som en av mange nordmenn har undertegnede valgt å ta deler av journaliststudiet i utlandet. Ikke fordi jeg ikke har mulighet til å komme inn på tilsvarende studie i Norge. Tvert imot var det et bevisst valg, jeg ønsket å dra utenlands. Valget falt på University of Queensland og Australia.

Selvvalgt eller ikke, man opplever at overraskende mange er negative til at studenter vil utveksle. Vi som drar ”down under” får høre at vi tar en "party bachelor" eller at vi bare drar for å surfe og sole oss. Til det kan jeg si at å studere i Australia er alt annet enn en enkel utvei.

Utenlandsstudenter har faglige, språklige, sosiale og kulturelle utfordringer studenter i Norge ikke trenger å vie en tanke.

Som utenlandsstudent opplever man at journalister og redaktører er fordomsfulle. Min egen erfaring som frilansjournalist er at folk stempler deg, selv før du drar utenlands.

For noen i bransjen er dette stempelet tydeligvis helt avgjørende. De sier gjerne rett ut at dersom man fullfører en bachelor i Australia, er man dårligere stilt når en kommer tilbake enn når man drar. De foretrekker med andre ord folk uten noen relevant utdannelse fremfor journalister utdannet i Australia.

Kanskje har det noe med tradisjonene i bransjen å gjøre. Muligens er årsaken at mange av dem som i dag er ledere i media i dag, ikke selv har spesifikk journalistisk utdannelse, og derfor er kritiske til ”skolebenkjournalister”. Mange mener nok at man skal ”gå gradene” for å kunne kalle seg journalist. Eller at teft, talent og pågangsmot ikke kan læres i noe tilfelle. Til dem som har den selvlærte journalisten som ideal vil jeg si det er snarere en illusjon. Ikke fordi utdannelse på noen måte er viktigere enn erfaring, men fordi kombinasjonen av de to gir journalister som er bedre rustet for dagens utfordringer.

Til og med norsk medias flaggskip, NRK, utelukker systematisk alle som ikke følger det tradisjonelle utdanningsmønsteret. Jeg sendte en enkel mail og spurte om tips på hvem jeg kunne kontakte angående praksis i kanalen.

Tilbakemeldingen var at NRK kun forholder seg til avtaler med skoler, og ikke enkeltpersoner. Ingen avtaler finnes for skoler i Australia. Jeg vil gjette at det ikke finnes avtaler for skoler utenfor Norge i det hele tatt. Den eneste tipset jeg fikk fra NRK var at jeg praktisk talt kunne glemme det, før jeg en gang hadde spurt om praksisplass.

Etter mitt syn må dette kunne sies å være under all kritikk. Journalistikk skal være balansert og nyansert. Likevel velger mange medier å utelukke søkere med en annen bakgrunn og et annet perspektiv. Journalistikk skal være uavhengig. Likevel velger mediehus å binde seg til avtaler der de bare aksepterer søkere fra enkelte skoler. Journalister lever av å samle informasjon. Likevel siler man ut søkere på bakgrunn av hva man antar, ikke hva man vet, om andre utdanninger.

Det er synd for oss utenlandsstudenter, som ser at arbeidsgivere slenger døra i fjeset vårt når vi banker på. Det er også synd for norsk media som ikke klarer å se verdien av å ha unge journalister med internasjonal erfaring.

Det er typisk norsk å være god. Noen kan være gode selv om de er utdannet i utlandet.