UNICEF-leder roste Norges innsats
- Nest etter USA gir Norge mest til UNICEFs arbeid. Jeg er stolt av samarbeidet, sa UNICEFs nye leder Anthony Lake da han snakket om FNs utdanningsmål på Den norske Opera i går.
Samtidig innrømmet Lake at FNs tusenårsmål om "Grunnutdanning for alle innen 2015" fremdeles er langt unna. – Fortsetter bidragene på dagens nivå, vil det være 53 millioner barn i verden uten skoleplass i 2015, fastslo han.
Jobet for Obama
FNs nye leder Anthony Lake er i Norge for blant annet å snakke om utdanning. Sammen med Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister og Kirsten Fløgstad, generalsekretær i UNICEF Norge, fortalte han i går om hvilke utfordringer organisasjonen står over for i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål. Lake valgte likevel å fokusere på det positive:
- I 1990 var det 103 millioner barn som ikke begynte på skolen. I 2006 var tallet nede i 73 millioner. Det er en formidabel forbedring, hevdet han, før han la til:
- Det er ingen hemmelighet at det er de mest vanskeligstilte og sårbare barna i verden som ikke får skolegang. De samme barna er utsatt for stor problemer også når det gjelder ernæring og helse. Vi snakker selvsagt om den fattigste delen av verden, områder i krig og konflikt og områder utsatt for naturkatastrofer. De mest utsatte er kvinner, barn i minoritetsbefolkninger og funksjonshemmede. Anstrenger vi oss ikke for å nå de mest marginaliserte av barna, vil vi aldri klare å nå tusenårsmålet om utdanning for alle, sa Lake.
Han har bakgrunn som politisk rådgiver både for president Barack Obama og tidligere president Bill Clinton. Han er utdannet ved universitetene Harvard, Cambridge og Princeton.
Da han 1. mai ble utnevnt til leder i UNICEF, var han professor ved Georgetown University i Washington DC. Tidligere har han jobbet både i Røde Kors og Redd Barna.
Finansieringsproblemer
I følge siste utgave av rapporten Education for All Global Monitoring trengs det rundt 16 milliarder dollar per år for å nå målet om grunnskole for alle innen 2015. Usikkerhet rundt de forpliktelsene giverlandene tidligere har påtatt seg er dessuten forsterket på grunn av mer langsiktige konsekvenser av finanskrisen.
- Følgene av finanskrisen er en stor utfordring for oss, sier Kirsten Fløgstad til Utdanning.
- Nå ser vi også at flere land strammer inn på de offentlige budsjettene. Hva betyr dette for det videre arbeidet med utdanning for alle?
- Vi er selvsagt bekymret for situasjonen. Noen land har strammet inn allerede. Det kan bli flere. Det gledelige er at Norge fremdeles vil sette av 1 prosent av bruttonasjonalprodukt til bistand. Det fikk vi nå en garanti for i Finansdepartementet, sier Fløgstad.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim pekte på at penger og god vilje alene ikke er nok.
- Vi kan ikke fortelle foreldrene til barna som ikke har fått en skoleplass at det i gjennomsnitt går bra. Vi er ikke fornøyd før hvert eneste barn i verden får gå på skole, sa han.
Samtidig pekte han på at arbeidet med å nå FNs tusenårsmål går i riktig retning.
Både Lake og Solheim var opptatt av at det må fokuseres mer på jenter, fordi flertallet av dem som ikke går på skole er jenter. Tidligere denne våren var Lake på besøk i Senegal der partnerskapet UNGEI (United Nations Girls´Education Initiative) arrangerte en konferanse.
- Det å gi jenter utdanning, forebygger tidlig graviditet, seksuelt overførbare sykdommer og fattigdom. Samtidig kan vi få flere kvinner i arbeid og en bedre økonomisk utvikling, sa Lake.
UNGEI ble lansert i år 2000 av daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan.
