Samarbeid om styrking av realfagene

Innledningsvis sa nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, at alle barn har fortjent god realfagundervisning. Han, som mange andre, hadde erfart at alle barn er født nysgjerrige og vil som små ha forklaringer på fenomener de observerer rundt seg. Men vitebegjæret er dessverre ikke så stort når de går ut av skolen.

Blant de nesten tretti deltakerne på seminaret/workshopen var det sentrale utdanningspolitikere, folk fra flere departementer og Utdanningsdirektoratet, representanter fra ulike arbeidstakerorganisasjoner og fra industrisektoren. Utdanningsforbundets fagråd for realfag var også godt representert.

Leder for KUF-komiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H), innledet med å si at uten gode lærere får vi heller ikke gode realister. Og realistene er viktige i samfunnet for de er viktige bidragsytere når vi skal utvikle de naturressursene vi skal leve av.

– Mange ungdommer er ikke så opptatt av hva de vil bli, men hva de vil være. Da er det viktig for oss å få fram budskapet om at hvis de vil redde verden, er de en fordel å kunne realfag. Mange som framstår som dagens helter, er ikke kunnskapsbærere. Jeg blir provosert nå underholdnings- og idrettsstjerner sier at de aldri har lest ei bok. Slike stjerner tar ikke det ansvaret det er å være rollemodeller. Vi vil være kommet et godt stykke på vei når vi får helter som også er kunnskapsbærere, sa komitélederen.

Soheila Sheshkalani er medlem av Utdanningsforbundets fagråd for realfag. Hun har sitt daglige virke ved Flåtestad ungdomsskole i Oppegård kommune.

– Vi trenger etterutdanning i realfagene, både korte og lange kurs. Og vi trenger utstyr og tid til undervisningen, til å motivere elevene og til å finne måter å fange deres oppmerksomhet på. Tida spises nå i stadig større grad opp av andre gjøremål enn undervisning. Vi må få elevene til å få følelsen av å lykkes, sa hun.

Universitetene innfrir ikke

– Det er en sammenheng mellom det antall som velger realfag på videregående skole, og de forventninger som blir innfridd, når disse søker seg inn på et høgre lærested, eksempelvis NTNU. Kanskje universitetet og høgskoler ikke tilfredsstiller de forventninger som de unge har til et studium der, sa Arne Skoland. Han har bl.a. ansvar i Hydro for rekruttering "worldwide".

– Hvis vi i vårt selskap ikke er i fremste rekke, har vi ikke arbeidsplasser å tilby. I disse nedgangstider må vi også tenke framover. Derfor har vi i disse dager ansatt 24 traineer, forteller han.

Langt unna målet

Utdanning spurte Aahlin om hva som hittil er gjort i regi av den samarbeidsavtalen som er inngått mellom Norsk Industri og Utdanningsforbundet.

– Vi har blant annet laget en handlingsplan og hatt mange møter. Vi har også gitt ut et hefte til bruk i ungdomsskolen i tilknytning til utdanningsvalg. Vi har hatt lærere med til konferanser i England, og vi har et tett samarbeid med Narom på Andøya når det gjelder lærerkurs i romteknologi. Vi skal sammen med Naturfagsenteret på Blindern arrangere en konferanse for førskolelærere, slik at også den lærergruppen kan være med å støtte opp under ungenes interesse for det som berører naturfagene, sier han.

Han synes det tidligere nevnte seminaret/workshopen resulterte i en god diskusjon mellom de ulike gruppene. Et klart budskap fra sammenkomsten var at det må bli bedre rammevilkår for realfagene. Aahlin berømmet at så mange fra Stortingets KUF-komité var til stede, slik at de fikk med seg hva en satsing på realfag krever.

– Hvis naturfag skal bli et levende fag, må lærerne ha tid til å konsentrere seg om undervisningen og ha ressurser til å drive mer eksperimentelt, til å levendegjøre naturfagundervisningen. Elevene må få undersøke selv, være "forskerspirer", slik læreplanen angir. Her har kommunene sviktet sitt ansvar. I tillegg til tid må lærerne ha kunnskaper om å arbeide på den måten som læreplanen legger opp til. Konsulentfirmaet Rambøll har evaluert realfagsatsingen fram til nå, og konkludert med at den ikke har gitt særlig gode resultater, bl.a. fordi det har vært for lite systematikk i planene. Derfor blir det min konklusjon at hvis kommunene ikke trår til, blir det ikke noe løft for realfagene. Hittil har kommunene vært fraværende i forbindelse med satsingen på realfagene, sier Aahlin. Han sier han er spent på resultatene fra neste Timss-undersøkelse – de blir offentliggjort i neste måned.

Mange tiltak kreves

- Hva mener du mer konkret kom ut av seminaret?.

– Det kan summeres opp slik: Før det første må det satses på å heve lærernes kompetanse innen realfag og på rekruttering av lærere til fagområdet. Så må rammebetingelsene for naturfagundervisningen bli bedre, slik at det kommer på plass rom, undervisningsmateriell og utstyr til forsøk og eksperimentering. Det må også bygges flere vitensentre og andre ressurssentre, og det må være penger på skolebudsjettene slik at elevene får anledning til å besøke slike sentre. Det har også vist seg at når eldre ungdom er mentorer for dem som er yngre, blir læringseffekten større enn i en mer tradisjonell læringssituasjon. Derfor må slike ordninger tilstrebes. Til sist må overgangen fra videregående skole til høgskole eller universitet gjøres smidigere enn i dag. Men man må ikke gi de unge falske forhåpninger, det å lære seg realfag krever hard arbeid, og det gjelder jo i alle fag.

Aahlins siste og store ønske er at realfagene må legges slik til rette at de i enda større grad kan appellere til jenter.