Retning og substans
Arbeidet med å utvikle skolen kan ikke ta utgangspunkt i kun i internasjonale undersøkelser, mener Utdanningsforbundet Hemnes. Årsmøtet tar i en resolusjon opp utviklinga av skolens innhold.
Skal innholdet i den norske skolen baseres på en gjennomtenkt nasjonal utdanningspolitikk utviklet gjennom brede demokratiske prosesser i samarbeid med forskningsmiljøene og skolene? Eller skal inneholde basere seg på resultatene av diverse internasjonale undersøkelser som Pisa og Timss?
Typisk for den senere tids skoledebatt har vært et ensidig fokus på nedslående resultater i slike undersøkelser. Krisemaksimering, lærerhets og krav om strakstiltak er den gjennomgående melodien. Resultatene er selvsagt alvorlige nok, men arbeidet med å utvikle skolen kan ikke ta utgangspunkt i kun disse undersøkelsene.
Skolens og barnehagens formålsparagraf er nå under revisjon. Dette viktige arbeidet har i motsetning til Pisa fått svært lite oppmerksomhet. Bostadsutvalgets forslag til nye lovtekster tar alle utgangspunkt i et bredt dannelsesbegrep. Utdanningsforbundet i Hemnes mener det er fornuftig å legge til grunn et slikt dannelsessyn. Dette dannelsessynet er også langt på vei nedfelt i den generelle delen av læreplanverket. Barnehagen og skolen skal utvikle hele mennesker, og ikke ensidig fokusere på formalkunnskaper i de «viktige» fagene slik at vi kan skåre høyt ved neste undersøkelse. Også etikk, estetikk, praktiske kunnskaper og fantasi skal ha rom, men dette måler ikke de internasjonale undersøkelsene. Vi kan ikke ukritisk la Pisa (og dermed Oecd) alene være styrende for utviklinga av innholdet i skolen, vi må tenke selv.
Det tar tid å endre en så stor organisasjon som skolen. Kun gjennom langvarige, brede og veloverveide demokratiske prosesser der forskere og fagforeninger deltar, kan vi gjøre endringer med langvarig effekt. Det vi ikke trenger, er nye store toppstyrte reformer og mer eller mindre veloverveide strakstiltak.
