Prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak

Men skulle forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i skoleverket mellom KS og Utdanningsforbundet havarere, vil den bli tema i lønnsoppgjøret til våren – med streikerett.

Publisert

Utdanningsforbundet har prioriteringene klare når de møter KS for å diskutere en ny arbeidstidsavtale i dag.

Den rett som ansatte har til hel eller delvis arbeidsnedleggelse hvis de ikke er blitt enig med arbeidsgiveren om nye lønns- og arbeidsvilkår.

Streik som legitimt virkemiddel fremgår blant annet av Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven samt av internasjonale konvensjoner og avtaler.

Muligheten til å streike kan bli begrenset av inngåtte tariffavtaler eller av lovgivningen, for eksempel der viktige samfunnsinteresser blir berørt.

Kilde: Lederkilden.no

I tillegg til å prioritere kontaktlærerens arbeidstid, vil også Utdanningsforbundet ha tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak. For å nevne noen av kravene. Forhandlingene skal være starten på et langsiktig samarbeid for å utvikle en robust og profesjonsrettet regulering av arbeidstiden, er målet for forbundet.

Hovedkravene:

  • Tidsressurs til kontaktlærertjenesten
  • Klargjøring av undervisningsbegrepet
  • Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytter seg av seniortiltak.
  • Tydeliggjøring av kommunenes/fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse
  • Tydeliggjøring av formålet med og krav til utforming av arbeidsplaner
  • Sentral avtale med muligheter for lokale avvik ved enighet
  • Forpliktende samarbeid om langsiktige løsninger.  

 

For-, etterarbeid og undervisning

For to år siden ble avtalen prolongert, noe som daværende leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland sa var til ”det beste for medlemmene”.

– Er en prolongering godt nok i år?

– I år kommer vi til å ha noen forventninger om justeringer av avtalen. Det er noen punkter som vi vil ha forbedringer på, og vi prioriterer kontaktlæreren og seniortiltak, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, til Utdanning.

Medlemmene har sagt fra til ledelsene om hva som er viktig for dem, og det er utgangspunktet for årets forhandlinger. Bjerkestrand påpeker at lærerens arbeidshverdag har endret seg ”ganske kraftig” de senere årene og peker på kravet om dokumentasjon, kartlegging og rapportering.

– Mange lærere synes de bruker mindre tid på for-, etterarbeid og undervisning. Når vi skal gå inn i et langsiktig arbeid om arbeidstidsavtalen, så må vi få til en avtale som sikrer lærernes tid til å gjøre det viktigste, nemlig for-, etterarbeid og undervisning, sier hun.

– Langsiktig, er det fire år eller lenger?

– Det er et forhandlingsspørsmål. Når vi sier langsiktig, handler det om at vi som parter blir enige om et forpliktende løp der vi underveis skal vurdere ulike modeller og måter å gjøre dette på, med de erfaringene vi har fra de lokale avtalene som foreligger i dag, sier hun.

 

Vil ha ned konfliktnivået

Fylkeslaget i Telemark sier i et innspill til forbundet at disse forhandlingene er viktigere enn lønnsforhandlingene.

– Stemmer det?

– Som forhandlingsleder vil jeg ikke sette det opp mot hverandre. Vi jobber for bedre lønnsvilkår som skal være i bedre samsvar mellom oppgaver, ansvar, utdanning og den lønna vi får. Arbeidstid handler om de vilkår vi har for å gjøre den jobben, og våre medlemmer er svært opptatt av denne avtalen.

Bjerkestrand er forberedt på at arbeidet med å enes om hvor forpliktende og hvor langsiktig et slikt arbeid skal være, vil bli krevende.

– Men jeg tror at både KS og vi er opptatt av at vi får ned konfliktnivået og etablert en større tillit til den avtalen vi skal framforhandle. Dette handler om hva som er best for kvaliteten i norsk skole, og at tilfeldige kompromissløsninger gjennom tvistebehandlinger i forhandlingssystemet ikke nødvendigvis gir oss den gode avtalen for å få til kvalitet i utdanningen, sier hun.

Lærernes forhold til arbeidsmiljøloven står sentralt også denne gang, ettersom lærerne er unntatt de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

– Dette er alltid et tema når vi diskuterer arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det er viktig å skille mellom arbeid og fritid, sier hun.

 

Kan bli tema i tariffoppgjøret 2012

Dersom KS og Utdanningsforbundet ikke blir enige i denne runden, blir forhandlingene rundt arbeidstidsavtalen en del av hovedoppgjøret til våren.

– Hva vil det ha å si for hovedoppgjøret?

– Det betyr at vi må konsentrere oss to store tema, både lønns- og lønnsvilkår i tariffavtalen og arbeidstidsavtalen for skoleverket. Det betyr også at vi i større grad må prioritere hva vi skal ha hovedoppmerksomheten på.

Men Bjerkestrand sier at de går inn i forhandlingene om å komme fram til et resultat.

– Vi har også oppfattet at arbeidsgiver har den samme ambisjonen om at ingen av partene ønsker at dette skal være et tema i tariffoppgjøret. Men det er også den nødvendige sikringen vi har som også er et pressmiddel for at vi skal komme til enighet. Som forhandlingsleder er jeg optimistisk, sier Bjerkestrand.

samfunn utdanningsforbundet

Ledige stillinger: