Medlemmer er misfornøyde med fagforeninga

Jevnt over viser EPSI Norges studie av medlemstilfredsheten blant fagforeninger i Norge at medlemmene har lave forventninger til sine fagforeninger. 500 personer landet over er spurt, og når de har svart hvilken fagforening de er medlem av, har EPSI sortert dem under hovedsammenslutningen de hører inn under. Årsaken til dette er at forskjellene mellom de forskjellige forbundene er svært små.

Svarene er regnet ut til en indeksverdi, hvor målinger under 60 regnes for å være svært lavt, målinger fra 60–70 er gjennomsnittlig og målinger over 75 er svært høyt.

* Andre er mindre fagforbund: Norsk Journalistlag, NITO og Bondelaget for å nevne noen.

– Solidaritet

Daglig leder i EPSI Norge, Fredrik Høst, sier til Utdanning at mindre fagforeninger har bedre skår enn de store. Disse er sortert i gruppen «andre».

– Det er sjelden vi opplever såpass lav skår på forventninger. Det kan tyde på at medlemmene til en viss grad tviler på hva fagforeningene faktisk kan oppnå. Lave forventninger er en indikasjon på at medlemmene har lav involveringsgrad og er lite engasjerte, sier Høst.

– Er det oppsiktsvekkende at så mange er misfornøyde og likevel velger å være medlem?

– Dette handler nok om det som er kjernen i fagforeningene, nemlig solidaritet. Man tenker på fordelene for mange – ikke bare på seg selv, sier han.

Når man spør medlemmene om hva de tror utenforstående synes om fagforeningen, er svarene høyere enn hva de selv synes om sin egen fagforening.

Dette er første gang EPSI Norge gjør en studie av medlemstilfredsheten blant fagforeninger i Norge.

500 fagforeningsmedlemmer er blitt intervjuet. Om lag 40 prosent av de spurte er misfornøyde, mens 25 prosent av medlemmene uttrykker en meget høy tilfredshet. En tilsvarende måling ble gjennomført i Sverige i fjor, og også den viste at medlemstilfredsheten var lav.

– Høy standard på arbeidsvilkår

Folk flest trolig tenker lite på de store slagene og sakene som fagforeninga har vunnet, forklarer Unio-leder Anders Folkestad overfor Utdanning.

– Mye takket være fagforeningene har vi gode pensjonsordninger og sykelønnsvilkår. Disse ordningene er en del av folks hverdag og man tenker lite på det, sier han.

Han mener folk har nokså store forventninger til fagforbundet sitt, spesielt fordi det har vært mange synlige konflikter i det siste.

– Jeg tror dette handler om hvordan en opplever hverdagen på arbeidsplassen mer enn de store fagforeningssakene. Unio og forbundene har dessuten uttalt at det er grunn til å være misfornøyd. Vi har streiket oftere enn noen andre. Vi forteller medlemmene at lønna er dårlig, og når det er strid rundt arbeidstid i barnehage og skole nesten kontinuerlig er det ikke rart at medlemmene sier de er misfornøyde, sier Folkestad.

– Hva kan forbundene gjøre for at medlemmene skal bli mer fornøyde?

– Tillitsvalgte må få fram alt det gode som er på plass. Vi har høy standard på arbeidsvilkårene her til lands, men vi vil alltid jakte på forbedringer og ta tak i problemer enten på arbeidsplassen eller nasjonalt, sier Folkestad, som går av som leder for Unio i desember.