Markeringer mot vgs-kutt

– Kutt over hele linja

I dag arrangeres det markeringer mot kutt i strukturen i videregående i Troms i Harstad og Nordreisa.

– Dette dreier seg om en enorm frustrasjon over skolestruktursaken i fylkeskommunen. Prosessen som kan føre til et fylkestingsvedtak i neste uke har vært under en hver kritikk, sier Nordgård til Utdanning. Han er leder for seksjon grunnskole i fylket.

Det foreslås omfattende strukturendringer, og mest dramatisk er forslaget om full nedlegging av Skånland videregående skole.

– Dette er en spesiell skole. De har null frafall, de driver etter budsjett og de har et unikt samisk miljø. De har også skoleplasser for folk som har rusproblemer, som går på videregående samtidig som de går på behandling, sier Nordgård.

Men det er ikke bare Skånland som vil bli rammet. Også skoler i Harstad og Kvæfjord, for å nevne noen, kan bli rammet.

– Det foreslås kutt i tilbud over hele linja. Ingen går fri, men noen mer uheldig enn andre, og det er vi sterkt imot. Vi krever at saken utsettes, og opposisjonen i Fylkestinget støtter oss i det, sier Nordgård.  

Les: Slik gikk markeringene

– Må være enige om fakta

Opposisjonen i Fylkestinget har et forslag som Nordgård og Utdanningsforbundet liker. Forslaget ivaretar ifølge ham flere hensyn som ikke foreligger i saksframlegget.

– Det er alltid et håp om at folk skal ta til vett. Slik det ser ut nå mangler vi en eller to stemmer i Fylkestinget for å få det bikket i vår retning. Klarer vi å stoppe denne hurtiggående prosessen, har vi gjort en god jobb, sier Nordgård.

På et seminar i morgen skal forbundet sammen med politikere og personer innen høyere utdanning diskutere saken og tonen er helt klar:

– Det er avgjørende å få saken mye bedre utredet slik at vi vet hvilket grunnlag saken blir vedtatt på. Slik det er i dag er vi uenig i hele faktagrunnlaget for struktursaken. Det er greit å være uenig i en konklusjon, men fakta må man ikke være uenig om, sier han.

Høy lærertetthet

Hovedtillitsvalgt for videregående, Magne Reigstad, forklarer at det i 2006 ble innført en ny tildelingsmodell for midler til videregående.

– Dette har ført til at skolen har fått redusert rammene med 9 prosent. Skolene har dermed drevet i tre år med underskudd som nå er oppe i 80 millioner kroner over tre år, forklarer han.

I Troms er det nesten 800 ledige elevplasser av 6000 totalt som betyr at lærertettheten er større ved skolene i Troms enn andre steder. Reigstad innrømmer at fylket har et strukturelt problem og at noe må gjøres med strukturen.

– Men det vi protesterer på er måten det blir gjort på. Det er fullstendig mangel på prosess. Dessuten har vi et parlamentarisk styre i Troms fylke, og det gjør det enda vanskeligere, sier han.