– Hijab hindrer ikke læringsprosessen

– For meg handler den om hvordan vi håndterer at vi er et flerkulturelt samfunn som har ulike uttrykk for vår identitet i samme rom, sier Holst og fortsetter:

– Er det en debatt om kleskoder i skoler, om religiøse symboler eller om grensedragning mellom foreldrerett og samfunnets styring? spør Holst.

Må tas med hjemmet

Utdanningsforbundets utgangspunkt er at det er lite klokt å innføre et nasjonalt forbud mot et enkelt klesplagg eller et religiøst symbol.

– Retten til å utvikle ordensreglement som regulerer grensene for elevenes atferd på skolen ligger lokalt på skolenivå ifølge opplæringsloven, og skal utvikles i samarbeid med elever og hjem. Den skal ha en forankring der. Det er det naturlige stedet for meg å diskutere hvis man har et syn på hvordan elevene kommer kledd på skolen, sier Holst.

– I de fleste tilfeller er det foreldre som bestemmer hva barna skal ha på seg på skolen. Dersom et plagg fører til mobbing eller utstøting, er det ikke da naturlig å forby dette plagget?

– Nei, da skal man gripe tak i hva som skaper problemet, om det er klesplagget eller er det andre ting rundt eleven. Man skal aldri overse mobbing og trakassering, og det er svært viktig med en god dialog mellom skole og hjem slik at når man oppdager at en elev blir isolert eller holdt utenfor, er det en dialog man må ta med dem hjemme.

Dersom det i et slikt tilfelle er et hodeplagg som er årsaken til mobbingen eller utstøtingen, mener Holst at dette må tas med hjemmet.

– Det er ingen grunn til å innføre et nasjonalt forbud mot det. Man må gripe det enkelte barn og situasjon an, sier Holst.

Følelser og antakelser

– Erling Lae (H) sier kunnskapsministeren opptrer som et "kles-politi". Er det en uttalelse du kan stille deg bak?

– Nå har ikke Kristin Halvorsen sagt at hun vil innføre et nasjonalt forbud, men hun har hatt et personlig syn, slik jeg tolker henne, og det er fullt legitimt. Dersom hun fremmer et forslag om nasjonalt forbud, kan jeg ta til orde mot et slikt forslag. Men i en debatt må det være lov å ha et syn uten å bli kalt politi, sier Holst.

Hun sier at saken som har oppstått er et bilde på det moderne samfunnet vi er blitt.

– Det er en konsekvens av at vi er blitt et multikulturelt samfunn og at vi har en verden med mobilitet. Vi skal forholde oss til at vi lever sammen med mennesker med ulik bakgrunn, og det bringer oss utfordringer.

Hun sier at man i denne debatten ikke diskuterer samme ting.

– Man diskuterer langs ulike akser samtidig og da blir det en rotete debatt. Det går litt på følelser og antakelser hvor man er utrygg på det ukjente.