Frustrerte over et sendrektig forbund

Pensjonistene i Utdanningsforbundet gir en virkelighetsbeskrivelse i eget forbund som kan oppfattes som dramatisk. – Jeg vil heller si at vi er frustrerte over en sendrektighet i forbundet, sier pensjonistleder Eva Nærby.

Pensjonistene er frustrerte over at de ikke kommer noen vei overfor ledelsen med sine forslag, ifølge Nærbys [LENKE].

Et tydelig svar fra sentralstyret på endringsforslag til i alt 11 paragrafer som handler om pensjonistenes plass i organisasjonen. 

Reviderte retningslinjer for arbeidet i pensjoniststyrene sentralt og lokalt. 

Et skoleringsopplegg for opplæring av arbeidsplasstillitsvalgte. (Det ser ut til at noe av dette vil være på plass fra høsten av).

En idébank med pensjonistlagenes aktiviteter for inspirasjon til eget arbeid. 

Sentrale retningslinjer slik at alle har en forutsigbar økonomi som står i forhold til aktivitetene.

Sentralstyrets engasjement i saken hvor Stortinget «har gått bort fra eget vedtak om at pensjonene skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen». 

Mangler adgang til intranettet, organisasjonens interne datasystem. 

Tilbud om oppgradering av datatjenester.

– Er situasjonen deres virkelig så dramatisk som den framstår?

– Jeg vil ikke kalle situasjonen dramatisk, men heller frustrert. Vi kommer ingen vei med ledelsen. De enkleste forslagene våre blir møtt med ”ja, men”, og ”dette skal vi diskutere”. Det er en sendrektighet som frustrerer oss, sier hun.

 

– Ingen kultur

Utspillet kommer når pensjoniststyrets treårsperiode nå skal evalueres.

– Holdningen vi blir møtt med når vi kommer med forslag til vedtektsendringer, er negativ. Vi blir møtt med en kald skulder istedenfor nysgjerrighet og villighet, sier Nærby til Utdanning.

Pensjonistene, som med sine 26.000 medlemmer er den nest største medlemsgruppen, vil ha vedtektsendringene behandlet på landsmøtet i november. De blir i stedet møtt med det hun kaller en ”lunken holdning”.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det vet jeg ikke, og jeg får ingen begrunnelse. De mener vel at fagforeningen er til for de yrkesaktive, sier hun.

Hun sier at det er et nytt fenomen at man fortsetter som medlem i fagforeningen som pensjonister.

– Verken i Lærerlaget eller Lærerforbundet var det slik. Det er ingen kultur for dette, men når vi er utpekt av lokal-, fylkes og sentralstyret er det på tide å slå fast hvilken plass vi skal ha, sier hun.

 

Tror ikke på endring på landsmøtet

Nærby mener det er på tide at pensjonistene blir behandlet som Pedagogstudentene, som har møte- og talerett både i sentralstyret og på landsmøtet.

– De har rettigheter som vi ikke har, og det tror jeg er fordi studentene er viktigere enn oss, fordi de er kommende medlemmer. Å ha medbestemmelse i saker som angår oss, er et minimum.

– Tror du det kommer en endring til deres fordel på landsmøtet?

– Nei, det tror jeg ikke, men bare ved å få saken oppå landsmøtet har vi oppnådd noe.

– Pensjonistenes kontingent er mindre enn 10 prosent av et vanlig medlem – og før landsmøtet i 2009 halvparten av det igjen. Er det da riktig å kreve så mye av en organisasjon?

– Det er jo et argument. Men vi er en solid inntektskilde for forbundet og ytelsen bør stå i forhold til det.

Hun etterlyser også støtte fra både forbundet og Unio i saken hvor Stortinget har gått bort fra eget vedtak om at pensjonen skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen.

– Vi etterlyser engasjement fra sentralstyret i denne saken. Det er en pen måte i si det på. Men de sier at løpet er kjørt fordi Stortinget har vedtatt det. Men det er fullt mulig for Stortinget å gjøre et nytt vedtak, sier Nærby.

Utdanningsforbundets ledelse ønsker ikke å kommentere saken siden den skal behandles på landsmøtet i november.

  • Les Nærbys [LENKE]