Et samfunn i endring krever at skolen endrer seg
– For å skape en god skole i dagens samfunn er det nødvendig med en koalisjon mellom foreldre, lærere, arbeidsliv og skolemyndigheter, sa Gudmund Hernes på Utdanningsforbundets landsmøte i dag.
– Ingen kommer utenom skolen. Derfor er læreryrket hovedprofesjonen i Norge. Derfor er diskusjonen om denne rollen så sentral. Det er viktig at læreren kommer à jour med sin tid og forstår hvilke krefter som virker, sa Gudmund Hernes i innledningen til debatten om Utdanningsforbundet som samfunnsaktør.
Hernes tok utgangspunkt i samfunnsendringene fra da han selv ble utdanningsminister i 1991 til i dag.
Han beskrev tiden fra 1991 til 2000 som innledningen på optimismens tiår: Ny teknologi var under utvikling. Det var forsøk med edb i skolen. Berlinmuren falt. Det var de optimistiske FN-konferansenes tid. Det var håp om at stadig flere u-land fikk løftet sine levekår, med utdanning som nøkkel.
Hernes berørte også spenningsfeltet mellom individets frihet og fellesskapets løsninger:
– Grensen mellom individuelle rettigheter og fellesskapets krav kan ikke trekkes en gang for alle. Også dette har sammenheng med samfunnsutviklingen. Internett skaper nye muligheter, men legger også grunnlaget for overgrep. Det er en balansegang mellom å fremme individets vekst uten å utbytte menneskene. Skolen er her selve kjerneinstitusjonen. Men læring skjer i dag mellom alle samfunnsinstitusjonene. Det er en pedagogisk villfarelse at man fokuserer for mye på skole når samfunnet endres, mente han.
For å skape en god utvikling i skolen, er det nødvendig med ”læringskoalisjon”, der eleven er i sentrum, framholdt han.
– Med i koalisjonen er foreldre, lærere, arbeidslivet og skolemyndigheter mens mediene sorterer ut og formidler. Over tid skjer det forskyvninger mellom partene.
– I dag er maktbalansen en helt annen enn i min oppvekst. Skolen er et større innslag i de unges liv. Skolene er mindre homogene ettersom innslaget av innvandrere har økt. Vi har fått tilgang til internett og nettspill holder. Vi har fått videosnutter som er like lette å laste ned som avisenes nettsider. Dette betyr at foreldrenes rolle er svekket. Begge foreldrene jobber og hjemmet er ofte redusert til en transportsentral. De unges innvirkning på hverandre har økt. De danner en motkultur, de formes i samspill med mediene i et mer internasjonalt og multinasjonalt samfunn.
Hernes klandret kontantstøtten for å hindre tidlig norskopplæring.
– Siden elevene lærer så mye av hverandre også før de kommer til skolen, er det viktig at norskferdighetene bygges ut tidlig. Derfor er full barnehagedekning viktig. Kontantstøtten har svekket læringskvaliteten fordi den har bidratt til å holde barn hjemme. Kontantstøtten har gitt dem et språklig handikap.
Han mente at fellesstoffet og årsplanen i L97 var svekket i Kunnskapsløftet.
– Svekkingen betyr en nedprioritering av de felles erfaringene som lærerprofesjonen gir. Det betyr at en større del av lærestoffet blir privatisert. Det gjør flytting vanskelig og at søsken kan lære av hverandre. Mine foreldre stolte på at skolen fikk det beste ut av meg, men jo større forskjellen blir mellom skoler, jo mindre stoler foreldre på skole.
Skolens samfunnsmandat oppsummerte han slik:
-. Integrering er nøkkelfunnet. Viktigere enn lærebøker og lærere er det elevene lærer av hverandre. Utfordringen er å få skoler til å fungere slik at elevene utnytter hverandres ressurser. En omorganisering av lærerutdanningen er presserende for vår tid. Også når det gjelder lærlinger er det nødvendig med en skikkelig subsidiering av læreplasser og en god offentlig formidling. Alle må føle at skolen er god for dem og at arbeidslivet er åpent.
– Koalisjonen foreldre, arbeidslivet, elever og lærere må virke sammen og bruke kraften i hverandre. Jeg har et bilde av en skole i Kabul der elevene sitter med et intenst engasjement i et klasserom med kulehull i veggene og tre lærebøker på deling. Det for meg til å tenke, bør vi bruke penger på utdanning i Norge, avsluttet Hernes
