Ut på ny turné: Jakten på ”den røde rubin”

Den unge Ask Burlefot jakter på kjærligheten, som han sammenlikner med en rubin. Og så møter han Embla. Ask og Embla var ifølge norrøn mytologi de to første menneskene på jorden.

Riksteatrets turnépremiere med ”Sangen om den røde rubin” er 10. februar i Svolvær, og femti steder over det ganske land skal få besøk av teatret.

Informasjons- og markedssjef Ole Herman Kjernsby forteller til Utdanning at DnB Nor har kjøpt et tusen billetter som skal deles ut til elever i videregående skole. Det er allerede kommet inn 2300 søknader om å få en slik billett. Skuespillere fra teatret skal rundt på videregående skoler og lese opp fra boka og diskutere Mykles tekst med elevene.

”Sangen om den røde rubin”, som kom ut i 1956, er en av de få norske bøker som det er blitt rettssak om. Boka var også forbudt i noen måneder. I tilknytning til forbindelse med en pressevisning av deler av stykket, sa informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal at det fremdeles er stor interesse for romanen, det årlige salget er om lag to tusen eksemplarer. Boka kommer i nytt opplag i anledning av teaterforestillingen.

Uinteressante pornografiske avsnitt

”Sangen om den røde rubin”, romanen førte som førte til voldsom debatt om ”den skitne strømmen” som fløt over landet. Den ble slik beskrevet i avisa ”Vårt land”: ”… en dampende komposthaug av brunstig elskovsreportasje og seksuelt maraton.”  Jens Bjørneboe skrev i en artikkel i Morgenbladet: ”En domfellelse av Agnar Mykle og Harald Grieg, med påfølgende straff og beslagleggelser vil få de alvorligste følger for Mykle og for forlagssituasjonen i landet. Den vil vekke varig forbitrelse i toneangivende kretser. Mykle-saken er blitt en uhyggelig og ondartet begivenhet i etterkrigstidens Norge.” (Begge sitatene fra Anders Hegers bok ”Agnar Mykle. Et diktet liv” fra 1999.)

Heger var også til stede under pressevisningen:

- Mykles bok skapte en kjempestorm da den kom. Dagens debatt om Knausgårds ”Min kamp” er i sammenlikning en mild bris. Forfatteren er ikke like kjent for dagens unge som han en gang var. I dag vil ikke boka oppfattes for spekulativ. De pornografiske avsnittene er for ingenting å regne mot det en kan finne ved hjelp av to-tre tastetrykk på nettet. Det Mykle skrev om sin egen usikkerhet, vil imidlertid mange av dagens unge kjenne seg igjen i.

Meget god Mykle-debatt på Litteraturhuset i Oslo

De to hovedpersonene i Riksteatrets stykke ”Sangen om den røde rubin”, Mattis Herman Nyquist og Line Verndal deltok i møtet – den sistnevnte kjent fra NRKs ”Himmelblå”.

- Min generasjon har ikke hørt så mye om Mykle. Jeg ble kjent med boka for snart ti år siden, da jeg var tjue år. Historien om Ask traff meg, den ga gjenklang i meg. For meg var ikke skildringene av sex spesielle, men det var alt det andre i boka som beveget meg. Jeg trodde Ask var modig som sprengte rammene for sitt eget liv. Men han gjorde jo egentlig ikke noe, det han våget, var å drømme. Han konkluderte at kjærligheten var uten mening, var Nyquists opplevelse av romanen.

Ville erte læreren

- Jeg leste ”Sangen om den røde rubin” i forbindelse med en særoppgave i 3. klasse i videregående skole. Temaet jeg hadde valgt, var bøker som omhandlet pornografi. I tillegg til Mykles bok skrev jeg om Jens Bjørneboes ”Uten en tråd” og Marquis de Sades ”Justine eller Dydens ulykker”. Jeg kjente meg igjen i Ask, men Embla var mer diffus for meg. Norsklæreren min var pinsevenn, og han likte ikke temaet mitt. Valget mitt hadde delvis sin årsak i at jeg ville være litt rebelsk, fortalte Verndal.

(Vi legger til at det er fra Sade vi har fått betegnelsen sadisme.)

- Hvem er Ask Burlefot?

- Hans livshistorie hadde mange fellestrekk med Mykles egen, med mange erotiske eventyr, som også hadde endt med barn i et par tilfeller. Ask vil så mye, men får det ikke til. Han ser på kvinnen som et middel til å løse sine problemer, var Hegers karakteristikk av Ask.

Heger mente at Mykles bok representerte et vannskille i norsk kulturhistorie. Den var utgangspunkt for landets største litterære debatt som var holdt varm i tre år. Mange søndagsprekener handlet om Mykle. Alle kommunestyrer diskuterte boka, fordi kommunestyrene hadde ansvaret for innkjøp til folkebibliotekene. Mykle var kanskje vår første superkjendis, ja, i så måte kan han kanskje sammenliknes med Bjørnson. Den nevnte boka var for ei tid erklært ulovlig, den var usedelig. Noen oppfattet Mykle som en djevel, andre igjen så et litterært geni i forfatteren. I 1953 ble papirasjoneringen i Norge opphevet, og den første bransjen som tok i bruk den frie tilgangen til papir, var pornografien – og ”lette” blader så dagens lys. Mykle gjorde påtalemyndighetene en tjeneste ved at de fikk en mulighet til å ta et pornografisk skrift for retten. Boka ble anmeldt til politiet i form av en avisartikkel. Men kanskje den egentlige årsaken var at ei amerikansk kvinne hadde kjent seg igjen i Mykles bok.

Hvordan lage teater av roman?

Morten Borgersen har dramatisert romanen, og han står også for regien i teaterstykket.

- Jeg har prøvd å få fram det indre livet hos Ask med hans drømmer og visjoner, alle lengsler, ønsker og skyldfølelse. Et slikt prosjekt er en risikosport. Da jeg leste boka for første gang, tenkte jeg: ”Endelig var det beskrevet en person som var som jeg, det var i alle fall to av oss. For å få formidlet det som skjuler seg i tankene til Ask, har jeg brukt en person som er tilbaketrukket på scenen og formidler Asks indre stemme, forteller Borgersen. Og det er Bjørn Skagestad som spiller den rollen.

Regissøren forteller at han ikke har villet bruke i stykket det som Heger berettet om det som kanskje var den egentlige årsaken til anmeldelsen av romanen. Han legger til at han i teaterstykket har brukt elementer fra et par andre av Mykles bøker, nemlig ”Lasso rundt fru Luna (1954) og ”Rubicon” (1965).