– Unicef gjør ikke en god nok jobb

Anthony Lake var i Oslo i forbindelse med et miniseminar Unicef arrangerte på Litteraturhuset 8. mai. I et eksklusivt intervju med Utdanning forteller Lake at innhold og kvalitet i undervisningen fortsatt er et stort problem i svært mange land, og for svært mange barn verden over.

– Gjør Unicef en god nok jobb?

– Nei det gjør vi ikke, og det kommer vi aldri til å gjøre, svarer Lake kontant.

– Problemet er veldig stort, men vi kommer til å gjøre en bedre og bedre jobb med tiden. Vi jobber mye med å sette på dagsorden at 250 millioner unger verden over ikke får lese og skrive, sier Lake til Utdanning.

– En drøm for mange

– På hvilken måte kan vi bidra til dette?

– I tillegg til at flere barn må få undervisning, må vi samtidig sørge for høyere kvalitet i undervisningen. Jeg tror at, ved siden av å utdanne flere lærere, er det viktig å se hvordan vi kan benytte oss av teknologi som tekstmeldinger og datamaskiner i undervisningen, sier Lake.

Han snakker om å nå ut til unger i områder av verden hvor teknologien som vi tar for gitt i Norge, ikke eksisterer.

– Vi må komme oss inn de i områdene hvor ungene virkelig sliter med å få kvalitet i undervisninga, og dette gjelder ikke minst unger med funksjonshemminger, jenter og andre som blir diskriminert, sier han.

– Du har besøkt klasserom og skoler verden over, og sett mye forskjellig. I dag har du besøkt et klasserom her i Oslo. Hva er inntrykket ditt?

– Vel, de det var lyst der. De hadde en trivelig lærer. De hadde like mange pulter som elever. Det var bøker overalt. Det er en situasjon som millioner av unger verden over drømmer om, sier han.

– Inkluderende undervisning

Lake vil presisere at det ikke handler om å skape et behov for utdanning ute i verden.

– Det er et enormt behov etter undervisning blant barn, unge og deres foreldre. Jeg har sett unger gå flere kilometer for å komme seg til klasserommet, mødre som ofrer alt for å gi ungene sine uniformer fordi skolen krever det og jeg har møtt barn i Haiti som leser skolebøker på kveldstid under et gatelys på en bensinstasjon fordi det var det eneste lyset i mils omkrets, sier Lake.

Han forteller et knippe flere slike historier fra sine turer verden over.

– Skal vi få kvalitet inn i de vanskeligste områdene, må vi gjøre noe med innholdet i undervisningen. Vi må utdanne dyktige lærere som kan snakke til ungene på deres lokale språk, sier Lake.

Han legger til at det om en måneds tid settes i gang en kampanje for å gi flere funksjonshemmede barn undervisning.

– De er usynlige fordi samfunnet ikke vil se dem. Det viktigste er å endre holdninger. Vi må folk til å forstå at det ikke bare handler om retten til undervisning, men det handler om å utnytte egenskapene disse menneskene har – for det er mange, sier Lake.

– Inkluderende undervisning er stikkordet her, sier Lake.

Slik kan Norge bidra

Utviklingsminister, Heikki Eidsvoll Holmås, sier til Utdanning at Norge kan bidra på flere måter for å sørge for å få mer kvalitet inn i utdanningen, og å få undervisning til flere barn.

– Vi må sørge for at retten til utdanning blir overholdt, for det er ikke nødvendigvis slik at land med penger har god tilgang til utdanning. Det handler om politiske prioriteringer, sier han.

Han peker også på viktigheten av at land får økt skatteinntekter, og at mer av disse pengene settes av til utdanning. Han viser til en del utviklingsland som har svært lave skatteinntekter, som for eksempel Tanzania og Guatemala som har ligget rundt 10 prosent.

– Verdenssamfunnet kan ikke betale for utdanning i land som selv ikke prioriterer dette. I Zambia har vi brukt 12 millioner kroner for å hjelpe dem med å øke skatteinntektene. Dette har ført til at 700 millioner kroner fra egne skatteinntekter har endt opp i undervisningssektoren, sier han.

– Skal man ha det, må man ha gode lærere som bruker gode metoder, er det viktig å satse på lærerutdanningen og etterutdanning av lærere, sier Holmås.