Rådgivere på både ungdoms- og videregående skoler melder at en del unge er bekymret før sommerferien. De frykter de skal bli forlatt i utlandet. Ill.foto: Pixabay
Rådgivere på både ungdoms- og videregående skoler melder at en del unge er bekymret før sommerferien. De frykter de skal bli forlatt i utlandet. Ill.foto: Pixabay

Unge elever frykter å bli etterlatt i utlandet

De siste ukene har ekstra mange unge med minoritetsbakgrunn tatt kontakt med rådgivere på skolen. De frykter hva som kan skje i sommerferien.

Publisert

– Minoritetsrådgivere melder at ekstra mange unge tar kontakt og er bekymret foran sommeren, sier fungerende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Halwan Ibrahim.

I dag er 38 minoritetsrådgivere på skoler over hele landet, og i løpet av høsten kommer det 11 til. Rådgivere på både ungdoms- og videregående skoler melder at en del unge er bekymret før sommerferien.

– Derfor er det viktig med informasjon til unge i faresonen, både så de er bevisst på faren, og slik at de søker råd og hjelp så tidlig som mulig, sier Halwan Ibrahim.

I fjor behandlet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 129 saker med barn som frykter at de skal bli forlatt i utlandet, eller som man mistenker allerede er blitt forlatt. Hvor mange norske barn og unge som i dag befinner seg i utlandet mot sin vilje finnes det ingen eksakte tall på.

 

Økning i antall saker

Nye tall viser at minoritetsrådgiverne hadde 279 saker i 2018, det er 40 flere enn året før. Også Kompetanseteamet har hatt en økning i antall saker, og de fleste av dem handler om ufrivillig opphold i utlandet. Nær halvparten av utenlandssakene gjaldt barn med familiebakgrunn fra Somalia. Mange av barna var allerede forlatt i Somalia da Kompetanseteamet fikk saken, viser årsrapporten for 2018.

Nå har Kunnskapsdepartementet bedt skolene om hjelp til å forhindre at barn blir forlatt i utlandet. Departementet ber lærere være på vakt dersom unge er bekymret for en reise.

«I møte med ungdom er det viktig å være oppmerksom på å avdekke bekymring knyttet til utreise. Dersom man avdekker bekymringsfulle forhold, må tiltak settes inn så fort som mulig,» skriver departementet i et rundskriv til alle kommuner og skoler. Dersom unge blir etterlatt i utlandet, er det vanskelig å få dem hjem. 

«Dersom en person befinner seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger. Det viktigste rådet til bekymret ungdom er derfor: Ikke reis!» står det i skrivet.

 

 Straff eller forsøk på å hjelpe

I årsrapporten fra Minoritetsteamet kommer det fram at foreldre har ulik motivasjon for å forlate barn og unge i utlandet. Noen gjør det for å unngå barnevernet i Norge. Andre har ungdommer som driver med rus og kriminalitet, og foreldrenes motiv kan være å hjelpe ungdommen ut av et dårlig miljø i Norge.

Et utenlandsopphold kan også være en straff og et forsøk på å disiplinere ungdommen. Kompetanseteamet er offentlig og gir veiledning og bistår hjelpeapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.