Ledige stillinger:
Forskere: Elevene snakker for lite i timene
Mange lærere vil kanskje ikke være enige i at elevene deres snakker for lite. Men forskere ved Lesesenteret mener at elevenes muntlighet blir sterkt begrenset ved at de ikke får snakket nok.
Professorene Atle Skaftun og Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiS), har undersøkt klasseromsaktiviteten i 24 norsktimer i seks forskjellige førsteklasser. Timene er preget av arbeidsro, gode læringsaktiviteter og omsorgsfulle lærere.
Men det er læreren som står for snakkingen.
– Muntligheten er ofte begrenset til svar på lærernes spørsmål, sier Wagner.
– I læreplanen for norskfaget er muntlig og skriftlig kommunikasjon sidestilt, men vi fant svært få åpne samtaler, veldig lite muntlig samarbeid i grupper, og nesten ingen åpne dialoger mellom lærere og elever.
Lærer å tenke gjennom å snakke
– Vi lærer å tenke ved hjelp av tale-språket, sier Skaftun. – Når elevene får snakke, får de muligheten til å tenke språklig, bruke sin egen stemme, og få respons fra sine likestilte i faget.
Wagner peker på den språktreningen barna får, og oppmuntres til, i barnehagen:
– Det er tankevekkende at dette ikke blir ivaretatt når barna begynner på skolen.
Skaftun og Wagner mener samlingsstunder og lærerstasjoner er eksempler på vanlige klasseromsaktiviteter med potensial for at elevene i større grad kan få «snakke seg inn i fagene». Lærerne Kjersti Nesheim og Berit Dagsland Haugstad ved Jåtten skole, samarbeidsskole for forskerne, er langt på vei enige. Undervisning kan være noe annet enn en tradisjonell klasseromssituasjon.
Lærerne mener også at mindre grupper vil gi flere elever mulighet til å vise seg fram. De håper den nye læreplanen vil gi større handlingsrom for muntlighet.
