Tvil om omfanget av svake leseferdigheter

Søren Fredrik Voie (H) skrev i innlegget "[LENKE]" 20. oktober i år at 20 prosent av elevene forlater grunnskolen uten å kunne lese og skrive sitt eget morsmål.
 
Lena Jensen (SV) viser i et spørretimespørsmål til utdanningsminister Kristin Clemet (H) til at "En femtedel av elevene går i dag ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter."
 
Ved Lesesenteret i Stavanger kjenner man ikke til noen undersøkelser som kan tallfeste hvor mange elever som går ut av grunnskolen som analfabeter.
 
- Det kan tenkes at politikerne viser til de diagnostiske prøvene i 9. klasse som viser at 20 prosent av elevene har leseferdigheter som ligger på eller under bekymringsgrensen, sier avdelingsleder ved senteret Ragnar Gees Solheim. Han opplyser at disse prøvene er for å følge opp elevene det siste skoleåret i grunnskolen.
 
Stor variasjon av funksjonelle lesevansker
Gees Solheim antar også at politikerne viser til Oecd-undersøkelsen Ials (International adult literacy survey) fra 2000 som kartla voksnes leseferdigheter. Undersøkelsen som omfattet 16- til 65-åringer ga Norge en 2. plass etter Sverige.
 
- Undersøkelsen viser hvordan 16-åringene leser, blant 16- til 25-åringer var det faktisk en av tre som ikke var funksjonelle lesere.  Andelen svake lesere økte med alderen, forteller Solheim.
 
Solheim forklarer at manglende funksjonell leseferdighet ikke betyr at man ikke kan lese, men at man ikke kan forholde seg til skriftlig informasjon som bruksanvisninger, skjemaer vi får på postkontoret og selvangivelsen.
 
Men det er store variasjoner i leseferdighetene i gruppa personer som har funksjonelle lesevansker. Flertallet av dem opplever at de kan lese, men de unngår situasjoner hvor de må forholde seg til skriftlig informasjon.
 
- Burde politikerne skjerpe leseferdighetene sine?
- De burde i alle fall skjerpe sitt politiske vett og være mer presise. De er ikke kjent for å ha nyanserte synspunkter, men heller sette tingene på spissen, sier Gees Solheim.
 
Hvor kommer påstandene fra?
Utdanning spurte Jensen og Voie hvor de har påstandene sine fra.
 
- Jeg refererer til en undersøkelse som jeg må få gå og finne fram, sier Jensen og lover å ringe tilbake. Det gjør hun kjapt og sier at hun har tallene fra evalueringa av Reform 97 og Nova-rapporten Ung fra 2002.
 
Da Voie blir konfrontert med at han har skrevet i et debattinnlegg at elevene går ut av grunnskolen uten kunne lese og skrive sitt eget morsmål, føyer han til "skikkelig".
 
Han bruker heller ikke lang tid på å finne ut hvor han har påstandene sine fra.
- De skriver seg fra Senter for leseforskning, og er blitt bekreftet av Peder Haug gjennom evaluering av Reform 97. Leseproblemene er blitt sterkere belyst gjennom Pisa-undersøkelsene i 2000 og 2003, sier Voie.
 
- Bløff
- Nei, sier professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Han kaller det bløff å ta evalueringa av Reform 97 til inntekt for elevenes svake leseferdigheter.
 
- Evalueringa viser det motsatte gjennom undersøkelsen av ungdommers skrivekompetanse. Gjennomgang og sammenligning av eksamensbesvarelser i norsk hovedmål før og etter Reform 97 viste at elevene skrev oppsiktsvekkende bra etter reformen. Det er en komplisert sammenheng mellom lesing og skriving, men jeg antar at gode skriveresultater er en indikasjon på gode leseferdigheter, sier Peder Haug.