Tilpasset opplæring og skreddersøm til behag

I valgkampen har vi fått det inntrykk at alle er opptatt av skole. Politikere i særdeleshet. De kneler alle ved kunnskapens alter: Clemet har lansert kunnskapsløftet, og SV lover at vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon.

Hva legger så de ulike synsere i begrepet kunnskap? Er det allmennkunnskap og grunnleggende ferdigheter i språk og matematikk, eventuelt ikt, som er kriterier for oppnådd løft, eller er det mer diffuse målsettinger om sosiale ferdigheter og metode- kompetanse man skyver i front? Noen ser endatil ut til å mene at det er likegyldig hva man tilegner seg; det ene kan være like godt som det andre. Med andre ord: Kunnskapsbegrepet er langt fra så entydig som vi kan forledes til å tro i valgkamptider.

Når det kommer til metodene, skulle man tro det var enda større sprik. Men er det det? Politikere vil reformere; i særdeleshet har det hatt gyldighet for skolepolitikere de senere år. De finner det da best å stille seg bak de visjonære reformpedagoger og den læringsfilosofi som til enhver tid rår grunnen. Alt nytt er godt nytt.

Forsøksvirksomhet er blitt livsstil i skolen. De glade prosjektmakere konstruerer modeller og lanserer begreper. Så får man heller glemme klassen, tavla og krittet, fag, pensum og undervisning. Man får nye læringsarenaer og nye verktøy, blir tverrfaglig, prosjektstyrt og en lærende organisasjon. Innleide konsulenter bidrar med sitt vokabular: team, stasjoner og baser. Det legges vekt på opplevelse og bevegelse. Det blir mindre fast struktur, og det forfatteren Bjørn Høvik så sarkastisk har lansert som logistikkpedagogikk (i Radioteateret 12.september), kunne for så vidt være innen rekkevidde. 

Når så skolestua er endevendt, stiller politikerne opp, de sentrale og de lokale, ivrig applauderende og med bonus. De lar seg smilende avfotografere med glade barn som får boller og brus i anledning dagen. Slik gir politikere legitimitet til nær sagt hvilket forsøk som helst bare det er sannsynliggjort at det er progressivt nok.

Det kan da være verdt å minne om at nærmest ethvert forsøk blir vellykket. Da er entusiasmen til stede, og det følger gjerne ekstra midler med. Fullgod evaluering får man først når hverdagen er der, og metoden ikke lenger skal praktiseres av idealister, men den jevne yrkesutøver. Det er da resultatene bør vise seg, men slik etterprøving har man vært lite opptatt av.

Stilt overfor valget av de ulike læringsstrategier, har man i dag følelsen av å være bakstreversk hvis man ikke i tilstrekkelig grad fokuserer på opplevelseslæring, prosess og prosjektstyring. Ut i skogen, opp i trærne, beordrer politikere. Man er opptatt av at læringssituasjonene skal være virkelighetsnære, og at det er viktig å gjøre mest mulig selv, ikke minst fysisk. Derved skal ettersigende de mentale prosesser utløses og læring skje. En slik form for aktivitetspedagogikk er tidkrevende, og man kan vel med en viss rett spørre seg om det er nødvendig med all erfaringslæringen? Noe mer bør vel kunne tas for gitt ut fra hva lærebok og lærer prediker.

Prosjektstyrt undervisning har vært pekt på som nærmest saliggjørende når ulike former for kompetanse skal tilgodeses. Ganske ukritisk har man sett hen til den vitenskapelige metode og latt elevene slippe løs på fagstoff ved å formulere egne problemstillinger. Det er en krevende affære, og forventninger om godt faglig utbytte bør vel tones noe ned. Dessuten må det tas i betraktning at det kan være fristende for de mindre motiverte å gjemme seg bak gruppen; for de svake å forsvinne litt underveis. Med alle de nye nettveiene til kunnskap har man nok fått uante muligheter til å bli informert, men brukerne må kunne velge ut og tolke i en uendelig, usortert masse. De færreste evner det.

Tverrfaglighet er et annet honnørord i skolehverdagen. Virkeligheten kan ikke tegnes uten at man overskrider faggrensene, hevdes det. Det er grunn til å advare hvis man reduserer viktigheten av å terpe på de grunnleggende fagene, som norsk og regning, i tverrfaglighetens tjeneste, at de blir redskapsfag heller enn selvstendige fag med egen progresjon og systematikk.

Opplæringsloven slår fast at alle har krav på individuelt tilpasset opplæring. Politikerne er her samstemte og skyr ingen anledning til å fremheve et slikt prinsipp. Det skulle vel heller ikke være grunn til å stille spørsmål ved denne måten å angripe utdanning av barn og unge på. Men er man blitt for opptatt av å møte de unge der de er, av å tilpasse oppleggene til den enkeltes innfall og utfall, slik at man ikke tar nødvendig høyde for at de fleste ikke vet hvor de er og enda mindre hvor de bør være? Jeg tenker her ikke på elevgrupper med helt særskilte behov, men den hellig alminnelige elev som virrer rundt og ikke er seg så bevisst konsekvensene av sine valg. Å forfekte ansvar for egen læring er ambisiøst, for ikke å si naivt: De færreste er der.

Barn og unge skal helst ikke kjede seg. Mange aktører bygger opp under det, og skolen representerer ikke noe unntak. Men når skolens folk skal konkurrere om de unges oppmerksomhet, må de ikke fristes til å se hen til underholdningsbransjen. Læring er en alvorlig sak. Høyst ulike metoder kan nok fungere, og trygghet og trivsel er viktige forutsetninger for godt læringsmiljø, men man kommer aldri utenom at det må koste en god porsjon anstrengelse og slit, både fra lærer og elevs side.

Når grunnlaget skal legges, når basiskunnskaper og ferdigheter skal tilegnes, vil det kreve systematikk og grundighet, at sten legges på sten, møysommelig og med stor egeninnsats. Det gis ingen lettvint vei. Men se om ikke mestringen i seg selv også kan gi glede, - etter all prøving og feiling.

I iveren etter å gi hver elev skreddersydd tilpasset opplæring må man ikke glemme at en overordnet målsetting for enhver opplæring må være å forberede elevene på at de må tilpasse seg samfunnet og de mange krav som her stilles. Skal skolen gjøre elevene til gagns menneske, må den tilpassete opplæringen ikke bli så behagelig tilpasset at den ikke får fram det beste i hver enkelt. 

Innsenderen er lektor ved Sofienberg tekniske fagskole og medlem av styret i NOKUT.