Yngve Hågensen: Riv ruskende galt å dele forhandlings- og arbeidsgiveransvaret for lærerne

Med politisk tyngde og saftig språkbruk fikk Yngve Hågensen utsatt overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne til KS noen år.

– For meg er det riv ruskende galt at staten skal ha ansvaret for innholdet i skolen, mens kommunene skal ha forhandlingsansvaret, sier den tidligere LO-lederen.

Yngve Hågensen

  • Født 1938 i Vardø, vokste også opp i Oslo, Bærum og Halden
  • Tillitsvalgt på Saugbrugsforeningens papirfabrikk i Halden
  • Ansatt i LO-systemet siden 1969.
  • Leder i LO 1989–2001

– Det er et prinsipielt standpunkt jeg har hatt i hele min tid som leder av LO. Her burde det være en klar kjøreregel: De som har ansvaret for innholdet i skolen, bør også være lærernes forhandlingsmotpart, sier Hågensen.

Nå er han 77 år og bor i Spydeberg kommune i Østfold. Han har fått seg en kjæreste etter å ha vært enkemann i fire år. Selv om en del unge ikke forbinder særlig mye med denne fagforeningskjempen, er han stadig på farten som ettertraktet foredragsholder. I fjor holdt han nærmere 70 foredrag, og det ser ikke ut til at det blir mindre i år.

 

Ønsker en sentraldirigert skole

– Jeg går inn for en mer sentraldirigert skole i den forstand at jeg mener staten bør være ansvarlig både for innholdet og for de ansattes lønns- og arbeidsforhold. Jeg er imidlertid litt usikker på om lærerne bør være kommunalt eller statlig ansatt.

– Vi må ikke glemme at vi faktisk har hatt denne modellen før, og det fungerte bra, men i dag er det lite som tyder på at vi kan regne med å få tilbake en slik ordning som jeg mener ville vært bedre, ikke minst for lærerne.

– Selv med en regjering ledet av Arbeiderpartiet, er jeg usikker på om dette vil la seg gjennomføre, selv om jeg har sett at Trond Giske har disse tankene sammen med noen fylkesledere i Utdanningsforbundet, legger han til.

 

Kraftuttrykk om KS-planer

Det er bare godt og vel ett år siden lærerne med Utdanningsforbundet i spissen gikk til en lang og landsomfattende streik mot KS. Et par politikere som Trond Giske (Ap) og Anders Tyvand (KrF) minnet om hva som skjedde i 2003, da KS fikk ansvaret for lærernes totale situasjon.

Mange fikk da repetert hvordan Bondeviks andre regjering med Kristin Clemet i spissen klarte å lirke lærerne over til KS i 2003 etter at Ap på sitt landsmøte høsten 2002 hadde lagt grunnlaget ved å gå inn for dette.

– Du har en historie som viser at dette hadde vært et viktig tema også tidligere?

– Ja, jeg husker at jeg var på en stor konferanse på Rica Hotell på Værnes. Det må vel ha vært helt mot slutten av Bondevik I-regjeringens tid. Jeg fikk via kontakter greie på at det skulle være forberedende statsråd der dette temaet skulle tas opp. Det tydet på at Bondevik og co. ville overføre lærernes forhandlingsansvar til KS. Jeg heiv meg på telefonen til Bondevik for å få tak i han raskest mulig. Det hører med til historien at jeg alltid ringte forværelset sjæl og derfor ble godt kjent med de som satt der til enhver tid fordi jeg fortalte hvem jeg var. Jeg fikk høre at statsministeren var opptatt i et møte og ba om at han måtte få en lapp om at jeg hadde ringt.

Etter en stund ringte Bondevik. Da var mobiltelefonen god å ha.

– Jeg sto ute mellom Rica Hotell og Værnes og konfronterte han med det jeg hadde hørt. Statsministeren bekreftet dette.

– Da kommer det f … meg til å bli bråk. Vi skal gå ut og lage en generalstreik ut av en h … verden, sa jeg. En time etterpå fikk jeg telefon tilbake fra Bondevik der han sa at de hadde trukket forslaget.

 

Skuffet over at samarbeidet med Lærerlaget røk

Selv om Norsk Lærerlag på denne tiden var i intense forhandlinger med Lærerforbundet om en storfusjon, samarbeidet fortsatt Lærerlaget med LO. De hadde ikke da bestemt seg for å gå ut av samarbeidet med LO. Det skjedde formelt etter at Hågensen hadde gått av.

– Jeg likte dårlig at Lærerlaget skiftet side på denne tiden. Jeg kan aldri huske at vi ble fortalt at ved en ny fusjon, ville samarbeidet med LO ryke. Jeg var litt overrasket over at LO Stat ikke laget «et hælvetes bråk».

Hågensen mener det ble et skifte i norsk skolepolitikk da LO ikke lenger samarbeidet med Norsk Lærerlag.

– LO mistet en viktig mulighet til å påvirke landets skolepolitikk, slik vi hadde hatt muligheter til tidligere. Dette tapte også Ap på – over tid. Jeg husker vi hadde et meget godt forhold til både tidligere leder Helga Hjetland og tidligere leder Per Wøien der vi ble jevnlig orientert om hva som skjedde i skolesektoren og bredt orientert om sentrale skolepolitiske saker, legger han til.

 

Drømmer om et utdanningssystem med likhet

– Tror du LO i dag er interessert i å ta opp kampen for igjen å få større innpass i norsk skolepolitikk?

– Det er jeg usikker på, sier Hågensen. Denne kampen ser ut til å være tapt. Jeg har inntrykk av at dette ikke er noe stort tema i LO i dag.

– Ser du noen muligheter i det hele tatt for en endring?

– Jeg tror veien kan gå via Skolenes landsforbund (SL), som selv om de er små, kanskje ønsker å forsterke samarbeidet med Utdanningsforbundet. Skulle det skje, vil det være et grunnlag for å se på dette på nytt. Det må etter min mening være et nytt innspill, og det må komme fra SL. Sett utenfra virket det som de var gode allierte under streiken i fjor.

– Hvilket drømmescenario ser du for deg hvis du fikk bestemme?

– Som jeg før har påpekt, håper jeg vi kan få et skolesystem som strekker seg fra 6-åringer til universiteter og høyskoler tuftet på likhet for alle, uansett hvor du bor i landet, om kommunen er fattig eller rik. At alle har en tilnærmet lik utdanningsbakgrunn når de er ferdige med et 13-årig skoleløp.

Han er også opptatt av at lærerne blir likt behandlet uavhengig av om kommunen er rik eller fattig, liten eller stor. Vi ser jo i dag at selv om Utdanningsforbundet har generelle lønnsavtaler for sine medlemmer, er det mange kommuner som blander seg inn i lønnsspørsmålet og betaler ulikt for likt arbeid.

 

Harde tak om Reform 94

Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes og Yngve Hågensen er svært forskjellige både i opphav og fremtoning. Hernes er prestesønnen og professoren. Hågensen er barnehjemsbarnet som ble proletar og fagforeningstopp.

De samarbeidet tett i forberedelsene til reformen for videregående skole i 1994.

– Vi hadde en rekke diskusjoner om dette, og det er klart at i en del forbund som organiserte fagarbeidere, slik som rørleggere, elektrikere og folk og grafikerne, var folk skeptiske til den nye reformen.

– Mange mener at Gudmund Hernes nærmest ødela videregående opplæring for de som ønsket et yrkesfaglig løp. Hva har du å si til det?

– Til tross for stor motstand i store deler av LO, aksepterte vi det overordnede målet, likhet i utdanningen. På denne tiden hadde ikke alle rett til videregående opplæring, og den retten var det viktig å få.

Grunnlaget var blant annet at om en hadde begynt på en yrkesfaglig studieretning som førte fram til fagbrev, skulle ikke vedkommende hindres i å endre sitt løp i en teoretisk retning.

– Det snakkes mye i dag om dem som faller fra i videregående skole, særlig på yrkesfag. Men dette er ikke noe nytt. Også før R 94 var situasjonen omtrent den samme. Forskjellen var bare at da hadde man ikke noe å falle fra i det hele tatt. Vi har lett for å glemme at før R 94 var forholdene enda verre. Vi skal heller ikke glemme at Hernes reduserte en haug med ettårige videregående løp som til da hadde vært en gedigen flaskehals.

Så tar han en kort kikk på klokken og haster videre til ett av sine mange foredrag. I dag er temaet «LOs rolle fra mellomkrigstida til i dag.»

 

 

Bondevik: Stoler på Hågensens hukommelse

– Jeg kan ikke si at jeg husker denne episoden. Men det er sikkert riktig når Yngve Hågensen sier det, sier Kjell Magne Bondevik i en kommentar til telefonsamtalen om overføring til KS.

Bondevik bekrefter at det forelå et forslag om dette i hans første periode som statsminister.

– Jeg trakk forslaget fordi jeg ønsket mer tid til å gjennomgå saken grundigere. Vi trengte bedre tid og ønsket selvsagt ikke en generalstreik. Vi visste at det var en sterk pågående politisk diskusjon om temaet der ute.

– Da dette ble vedtatt i 2003, uttalte du i et intervju med Utdanning: «På det nåværende tidspunkt er det intet som tyder på at forhandlingsansvaret for lærerne skal overføres til KS». Noen få dager etter skjedde det.

– Jeg husker ikke nå at dere stilte dette spørsmålet. På dette tidspunktet var ikke saken avgjort. Det var divergerende synspunkter i regjeringen, men det er vel riktig å si at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet fikk saken gjennom til slutt.