Utdanningsforbundet Telemark ga KS noe å bryne seg på

"Hokken e KS?" spurte Utdanningsforbundet Telemark og inviterte KS' sekretariatsleder  Steinar Hansen til å møte lokale tillitsvalgte. Hovedbudskapet fra Steinar Hansen var at KS vil  endre arbeidsavtalen og oppheve lesepliktsystemet.
 
Et nytt lønnssystemet og en annen avtalestruktur er andre målsettinger KS har signalisert. KS har også programfestet at undervisningspersonalet må integreres i en felles kommunal tariffavtale. Det var mange på kurset som kommenterte innspillene fra Steinar Hansen.
 
Objektive kriterier
Flere av de lokaltillitsvalgte i Telemark tok sterkt avstand fra tanken om resultatlønn som fra kommunehold framheves som positivt.
 
- Du sier vi burde være fornøyd med resultatlønn og at de som er gode bør få mest. Du sier at vi bør være representert i de gruppene som lager planer. Men jeg vil gjerne se den lokale lønnspolitiske plan som har med det vi vil ha med, nemlig objektive og etterprøvbare kriterier, sa lokallagsleder Porsgrunn, Monica Bø.
 
En villet politikk
- Vi hører dere sier at subjektive kriterier slår negativt ut. Vi har ikke regnet på det. Det er en villet politikk fra deres arbeidsgivere. Vi ønsker primært en frihet til å avgjøre dette lokalt, svarte Hansen.
 
- Hvis vi blir møtt med den holdningen at vi blir stående stille lønnsmessig, må det bli et problem. Ta med deg til dine at vi snakker om en jobb som vi skal få lønn for, og fjern belønningsbegrepet. Det er avleggs i Norge i dag, sa styremedlem Harald Johansen.
 
Vil ha samarbeidsvillighet
- Jeg hører dere kaller det trynetillegg. Det er ulike tolkninger av om resultatlønn er godt. Vi er tjent med å ha med oss arbeidstakergruppene. Det er lurt av arbeidsgiver å lytte og synliggjøre arbeidstakernes ønsker og krav.
 
Men det er engang slik at arbeidsgiver har styringsrett, svarte Hansen. Han la til at det blir en felles tariffavtale for alle kommuneansatte og oppfordret lærerne til å være samarbeidsvillige.
 
- Uformelle signaler ute sier at lærerne er vanskelig å jobbe med, dere er en sterk og dyktig gruppe. Mange er redde for å integrere dere. Det er den samme holdningen som til nye landsmenn. Husk, integrering er en toveisprosess, sa Hansen, som mener mye kan oppnås gjennom god atmosfære og åpenhet, men som også medga at noen arbeidsgivere er "ferdigtenkt".
 
Skuffet
Hansen uttrykte også skuffelse over at Utdanningsforbundet ikke ville være med i juryutvalget som skulle peke ut kandidater til Skoleeierprisen.
 
- Jeg synes bonusskoler, demonstrasjonsskoler og skoleeierpris er gode måter å synliggjøre gode ting på. Jeg er skuffet over at Utdanningsforbundet ikke er med. Vi ville hørt mye på Utdanningsforbundet i en jury. Vi trenger alle gulrøtter, sa han.
 
- Jeg håper vi aldri blir med. Det er en belønningstankegang som Utdanningsforbundet ikke kan stå for. Vi vil gjerne utvikle den gode skolen, men med andre metoder, sa lokallagsleder Monica Bø i Utdanningsforbundet Porsgrunn.
 
Ulikhetsideologi
- Hvorfor er KS så opptatt av å gjøre kommunene i Norge ulike? Hvorfor skal de kommunene som greier seg best belønnes fordi de er bedre enn andre, mens de andre skal ligge der i bakevja, spurte lokallagsleder Solveig Rambøl i Utdanningsforbundet Kragerø.
 
- Vi ser at det blir større og større ulikheter. Det er ikke slik at vi bare kan ta kofferten og flytte til Bærum. KS' holdning er gjennomsyret av en bedrifts- og konkurransetankegang, sa hun.
 
Hun ville også vite hva KS baserer sin lønnsideologi på, og om KS vet hva som blir resultatet er av lokal og individuell lønn. -  Hvorfor blir det bedre resultater av å prioritere den enkelte framfor å favne alle, spurte Rambøl.
 
Konkurranse betyr forbedring
- Jeg mener kommunene er ulike, det er en kjensgjerning, svarte Hansen. - Vi tror at konkurranse utløser forbedring. Vi ser det hvis to team på en arbeidsplass løser arbeidsoppgavene forskjellig, da er det et positivt bidrag til å få gode tjenester for kommunene. Det er en dynamikk jeg har tro på. Det er den rådende ideologi.
 
- KS vil at alle kommuner skal få like gode tilbud. Spørsmålet er hva er den beste veien for å nå målet, fortsatte han. Han mener kommunene har ulikt syn på dette spørsmålet ved at noen kommuner rendyrker konkurranse mer enn andre kommuner.
 
- Lønnsideologien vår er at vi tror på å bruke lønn som strategisk virkemiddel til å oppnå det mål politikerne har satt. Trenger vi ingeniører, må vi lønne ingeniørene godt nok. Får vi det samme problemet på lærersida, må dere si fra, sa Hansen.
 
Ideologi
- Forholdet vårt til kommunen er mangfoldig. I mange kommuner opplever vi at vi ikke er en reell forhandlingsmotpart. De kommunene som er mest offensive i å omorganisere viser tydelig at de har en annen ideologi enn vi kan stå for, sa leder i Utdanningsforbundet Telemark, Johan Søfteland.
 
Taktisk uklokt
Flere ville vite hvorfor KS mener at en annen arbeidstid gir bedre skole. Nestleder Olav Drevland i Kragerø lokallag spurte hvorfor det var så maktpåliggende for KS å påtvinge lærerne en ny arbeidstidsavtale som de ikke ønsker?
 
- Det er jo så taktisk uklokt som det kan bli. Hvorfor ikke godsnakke med oss isteden for å provosere oss fra første dag, ville han vite.
 
Prinsippsak
- I arbeidstidsutvalget ønsker vi å komme i mål, ellers blir det en del av tariffoppgjøret. Da blir det uforutsigbart. Det viktigste for oss er at lærerne blir en del av de øvrige ansatte i kommunen. Det er en prinsippsak. Så får vi diskutere hva som blir konsekvensene.
 
Arbeidsgiver har sagt at man ønsket å styre lærerressursen i større grad. Vi tror resultatet blir en bedre skole. Det er ett av virkemidlene. Taktisk uklokt, ja kanskje, sa Hansen, som la til at skolesjefene er delt i synet på forhandlingsansvaret.
 
- Jeg hører dere er uenige. Men arbeidsgiver vil det slik. Tvangsekteskap, ja, men noen blir lykkelige likevel, avsluttet han.