– Riksmekleren, ikke KS, foreslo krav om 7,5 timer

Det var ikke KS som foreslo kravet om 7,5 timer. – Det var et forslag som mekleren la fram, sier Per Kristian Sundnes i KS.

Publisert

Etter at Utdanningsforbundet i går trappet opp streiken, ble det kjent at KS vil diskutere det omstridte kravet om at lærerne må være på jobb 7,5 timer hver dag.

22. januar: KS ønsker at lærerne skal jobbe mer og ha færre avspaseringsuker om sommeren. Lærerorganisasjonene nekter plent og bryter arbeidstidsforhandlingene med KS.

25. januar: Det blir klart at lærernes arbeidstid blir tema under tariffoppgjøret. – Ingen av partene er tjent med at det, sier KS-direktør Per Kristian Sundnes.

27. januar: Pedagogstudentene gir sin fulle støtte etter at Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhandlingene med KS.

13. februar: KS får kritikk fra sine egne. Flere lokallag og fylkesstyrer i partiene er kritiske til KS sitt ønske om endring i arbeidstidsavtalen for lærerne

14. februar: KS i Sør-Trøndelag advarer mot arbeidstidskonflikt

17. februar: Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene nærmer seg 20.000 medlemmer. – I en periode økte vi med tusen medlemmer i døgnet, sier Preben Pettersen Uthus, læreren som opprettet gruppa.

25. februar: For å få et anstendig tariffoppgjør må vi ende på et lønnstillegg på over 3,5 prosent, mener Unio-leder Anders Folkestad.

5. mars: 700 lærere demonstrerte utenfor KSs festmiddag i Bodø

7. mars: Nesten fire av ti ordførere mener KS har håndtert spørsmålet om lærernes arbeidstid dårlig eller meget dårlig.

11. mars: For at KS skal få noe gjennomslag, kan de bli nødt til å legge en god slump penger på bordet, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.

26. mars: Over 1000 lærere demonstrerte mot KS på Hell i Sør-Trøndelag

27. mars: KS myker opp kravet om arbeidstid for lærerne. Per Kristian Sundnes innrømmer at Utdanningsforbundet har vunnet kampen om opinionen.

27. mars: Ragnhild Lied sier KS viser positive takter.

27. mars: I Ålesund marsjerte 700 lærere fra hele Møre og Romsdal gjennom gatene mot KS sitt forslag om å endre arbeidstidsavtalen for lærerne.

2. april: Forhandlingssjef i KS, Per Kristian Sundnes, sier at grasrotopprøret blant lærerne ikke har hatt så stor betydning som lærerne tror.

4. april. Mange journalister blander begrepene og kaller lærernes avspasering for ferie. Når det skjer, sender lærere oppdragende meldinger til journalistene.

5. april: Nesten 3000 mennesker deltok i demonstrasjonen mot KS i Oslo sentrum.

10. april: Rundt 200 personer demonstrerte mot KS i Stavanger sentrum.

29. april: Unio krever lønnsramme på 3,8 prosent. KS tilbyr 3,1 prosent.

30. april: Brudd i forhandlingene i KS-området, staten og Oslo kommune.

26. mai: Enighet i KS-området, staten og Oslo kommune. Resultatet: Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Lærere skal i utgangspunktet være på skolen 7,5 timer hver dag. De har fått skjermet tid til for- og etterarbeid. De skal heller ikke være på skolen når elevene har ferier. Det blir uravstemning.

27. mai: Misnøyen med den nye arbeidstidsavtalen brer om seg.

27. mai: Fylkeslederne i Utdanningsforbundet tror misnøyen blant lærerne vil legge seg når lærerne får satt seg inn i detaljene i avtalen.

28. mai: Endringene i arbeidstidsavtalen er ikke et første steg i en endringsplan for KS, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

2. juni: Flere hundre lærere landet rundt aksjonerte mot den nye arbeidstidsavtalen ved å tegne «nei» med kritt utenfor skolen.

3. juni: Halvparten av lærerne mener de har for dårlige plass- og kontorforhold til å være 7,5 timer på skolen hver dag, ifølge en undersøkelse av Respons Analyse.

10. juni: Fem medlemmer i Skolenes landsforbund er tatt ut i streik.

11. juni: Utdanningsforbundets ledelse er innstilt på å følge medlemmenes vilje selv om et slikt resultat i uravstemningen, ifølge reglene, bare skulle være veiledende.

20. juni. Unio stat-medlemmene sa ja til avtalen.

24. juni: Ved en eventuell steik vil ferie og avtalt avspasering bli avviklet som avtalt.

24. juni: Norsk Lektorlag sier nei til avtalen etter vårens tariffoppgjør og varsler streik ved flere skoler etter sommerferien.

25. juni: Resultatet av uravstemningen kom: 73 prosent sa nei.

25. juni: Oslo-lærerne sa ja til avtalen.

25. juni: Lektorlaget kaller Utdanningsforbundets «nei» et sviende nederlag for KS.

25. juni: KS er dypt skuffet, og Sundnes sier «Nå tar vi ferie».

25. juni: Ragnhild Lied angrer ikke på at hun anbefalte avtalen

25. juni: Lærerjubel i sosiale medier.

26. juni: Elevene krever at streiken er over til skolestart.

30. juni: Utdanningsforbundet har 1 mrd i streikekassa.

29. juli: KS og UDF møttes hos Riksmekleren uten resultat.

6. august: Utdanningsforbundet trapper opp streiken med 5500 lærere i samtlige fylker (bortsett fra Oslo).

7. august: KS sier det ikke var de, men Riksmekleren, som lanserte tallet 7,5 timer.

7. august: Partene er enige om nytt møte. Dato er ukjent.

 

Bundet av taushetsplikt

Sundnes som er KS’ forhandlingssjef sier nå at det ikke var KS som kom med forslaget som titusenvis av lærere har reagert på.

– Jeg vil understreke at det ikke var vårt forslag det med 7,5 timer. Det var et forslag som mekleren la fram, sier Sundnes til NRK.

Partene har taushetsplikt om det som skjer hos Riksmekleren, men NRK har vært i kontakt med flere som har hatt innblikk i det som skjedde under meklinga. Flere kilder bekrefter det Sundnes sier: KS kom ikke med noe konkret tall på hvor lenge lærerne skal være på skolen.

 

Vallevik vil ikke kommentere

KS synes imidlertid forslaget fra mekleren var tilfredsstillende.

– Det var veldig viktig for KS å få en avtale som legger til rette for å utvikle en samarbeidskultur i norsk skole. Det mekleren la fram synes vi ivaretok dette på en tilfredsstillende måte, seier Sundnes.

Lied vil ikke uttale seg konkret om noe av det som skjer i meklingen ettersom der er underlagt taushetsplikt.

– Men generelt kan jeg si at en meklingsskisse er ofte et kompromiss, og når man får et kompromiss så er jo det som oftest ikke det enkeltpartnere har ønska seg.

Mekler Reidun Vallevik sier at hun ikke kan kommentere påstander om det som har skjedd i mekling på grunn av tauhetsplikten.

samfunn tariff

Ledige stillinger: