Pensjonsoppgjøret i havn tross protester
Partene i pensjonsoppgjøret landet på at grunnbeløpet skal økes med 3,67 prosent, mens regulering av den løpende alderspensjonen er satt til 2,89 prosent.
Pensjonistforbundet er skuffet over utfallet.
– Vi har fått mange henvendelser fra pensjonister som har store forventninger til årets trygdeoppgjør, særlig siden Frp i en årrekke har lovet å fjerne underreguleringen om de kom til makten. Derfor er det nok mange som i dag er skuffet med en vekst på 2,89 prosent, sier forbundsleder Borge Rørvik i Pensjonistforbundet som har over 210.000 medlemmer.
Reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene gjelder fra 1. mai. Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne.
– Jeg er glad for at regjeringen og organisasjonene er enige om tallgrunnlaget for årets regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Med dette oppgjøret får alle pensjonister økt kjøpekraft, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp).
3.125 kroner mer
Grunnbeløpet øker fra 85.245 kroner til 88.370 kroner. Det utgjør 3.125 kroner, tilsvarende 3,67 prosent. Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,67 prosent.
Alderspensjon under opptjening oppreguleres også med 3,67 prosent, mens løpende alderspensjoner økes med 2,89 prosent. Minste pensjonsnivå for alderspensjonister øker med 3,16 prosent.
Trygdeoppgjøret regulerer grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden og angår dermed om lag én million nordmenn, derav over 800.000 alderspensjonister.
Protokollprotest
I år som i fjor, valgte Pensjonistforbundet å tilføye en protokolltilførsel. Der står det at forbundet er motstander av at pensjoner skal underreguleres årlig med 0,75 prosent.
– For første gang har vi sittet rundt bordet med en minister vi vet er enig med oss i at avkortingen på 0,75 prosent på løpende pensjon bør fjernes. Robert Eriksson har fram til han ble arbeidsminister vært svært tydelig om at dette er en urettferdighet han ønsker å endre på. Derfor har vi siden valget i 2013 hatt store forhåpninger, sier Rørvik.
Han legger til at protokolltilførselen er en protest mot et vedtak som landets pensjonister opplever som svært urettferdig.
– Vi håper nå at arbeidsministeren vil starte arbeidet med å ta underreguleringen opp til vurdering så raskt som mulig, sier forbundsleder Borge Rørvik. (©NTB)
