Lønnsøkning på over 34.000

Fra 1. juli neste år blir topplønna 277.000 kroner. I tillegg kommer økninger som følge av lokale forhandlinger. Men lønnssystemet blir nytt og annerledes enn det Utdanningsforbundet ønsket seg.
 
Meklingen i kommuneoppgjøret ble som ventet svært vanskelig, og løsningen kom først 18 timer på overtid fredag ettermiddag. For Utdanningsforbundet og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) var det viktig å få til et løft for førskolelærerne og å unngå et helt nytt og mer markedsbasert lønnssystem.
 
Den økonomiske biten av oppgjøret blir bra, med en total ramme på over seks prosent. Det er høyere enn i både privat sektor og staten/skoleverket. Utenom tilleggene som er avtalt sentralt, er det lagt inn føringer for de lokale forhandlingene som treffer mange av Utdanningsforbundets medlemmer.
 
I protokollen fra Riksmeklingsmannen heter det at "kommunal sektor har mange og store kvinnedominerte arbeidstakergrupper som det er viktig å rekruttere og beholde for å opprettholde høy kvalitet på tjenestene. Det bør tilstrebes å sikre en gunstig lønnsutvikling med sikte på å treffe disse gruppene, og å sørge for en lønnsutvikling som er gunstig med sikte på likelønn mellom kjønnene."
 
For pedagogiske ledere er det lagt inn en merknad hvor det heter at "pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn." Hva det betyr i praksis, vil variere fra kommune til kommune, men i dag skiller det fire lønnstrinn etter 16 år.
 
For styrerne vil det lokale oppgjøret avgjøre mye, men også her er det lagt inn en føring, Det heter at det lokalt må tas høyde "for relasjonsproblematikk knyttet til at ledere med direkte lederansvar lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede."
 
Alle er i utgangspunktet sikret et generelt tillegg på 6000 kroner fra 1. mai i år. Det er avsatt en lokal pott på 0,5 prosent fra samme dato, og en lokal pott på 1,5 prosent per 1. januar 2003. Det gir rom for betydelige tillegg lokalt.
 
Nytt lønnssystem
Det Utdanningsforbundet og UHO ikke liker, er det nye lønnssystemet i kommunesektoren. Nå er det slutt på lønnstrinn, lønnstabeller og ulike lønnsstrukturer. Heretter er det bare snakk om antall kroner utenom de ulike stillingers minimumsavlønning (slik som nevnt for førskolelærere).
 
For de stillingene som hører under kapittel 4 i den nye avtalen, heter det i tillegg til minimumsavlønningen, at "lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen." Videre at det ved lønnsfastsettelsen skal tas hensyn til "stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse."
 
- Vi ønsket ikke dette systemet, men etter en totalvurdering valgte vi likevel å si ja til meklingsmannens forslag. Dette hadde klar sammenheng med at LO og YS ville akseptere det nye systemet etter at KS og Akademikerne allerede var blitt enige om det, og at vi eventuelt måtte ha tatt en streik alene for å prøve å stanse det. Samtidig er det også klart at systemet kan gi våre grupper gode muligheter, sier forhandlingsleder for UHO i kommunesektoren, Laila-Brith Josefsen.
 
Norsk Sykepleierforbund stemte nei i forhandlingsutvalget til UHO, uten at det ligger noen spesiell dramatikk i dette. Det har blant annet sammenheng med den uavklarte situasjonen for sykepleierne i NAVO-oppgjøret.
 
Sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok søndag kveld enstemmig å anbefale medlemmene å stemme ja til forslaget i uravstemningen som følger de neste ukene. Fristen for tilbakemelding til Riksmeklingsmannen er 28. juni, men den interne fristen blir tidligere.