KS vil utvide arbeidsåret til 42 uker

I brevet, som også er sendt til ordførerne og rådmennene, utdyper Ulleren KS´ tilbud om arbeidstid og lønnssystem. Ulleren hevder at tilbudet om ny arbeidstidsavtale for lærerne er bedre tilpasset dagens skole og gir større muligheter for tilpasninger til lokale forhold enn dagens avtale. Lærerne skal få trygge, utviklende og forutsigbare arbeidsvilkår tilpasset den enkelte lærers situasjon.

42 ukers arbeidsår

Videre skal kommunene forhandle om prinsipper og retningslinjer for en lokal arbeidstidsordning. Disse forhandlingene skal blant annet omfatte fordeling av årsverket utenom elevenes skoleår, avsetting av nødvendig tid til for- og etterarbeid og fordeling av ulike arbeidsoppgaver innenfor årsverket.

Etter KS´ oppfatning er ikke dagens lesepliktavtaler et hensiktsmessig redskap for fordeling av arbeidsmengde. Lærerne har samme antall undervisningstimer uansett gruppestørrelse, elevgrunnlag osv.

Ved fordeling av ulike oppgaver på den enkelte skole, kan en ta hensyn til:

·        Gruppestørrelse og elevgrunnlag

·        Organisering av læringsarbeidet og arbeidsmåter og i hvilken grad dette skaper behov for skjerming av tid

·        Den enkelte lærers kompetanse og erfaring

·        Antall fag og elevgrupper den enkelte lærer har ansvar for

·        Kompleksiteten i fag og omfanget av vurderingsoppgaver i relasjon til arbeidsmåter og organisering av læringsarbeidet

·        Faglig-administrative arbeidsoppgaver

Ulleren hevder videre at det ikke er KS´ mening at lærerne samlet skal undervise mer enn i dag. KS har under forhandlingene uttalt at en er innstilt på å finne fram til en sikring i forhold til omfanget av undervisningsarbeid. Lærerne skal fortsatt få tid til for- og etterarbeid til undervisningen, og det skal kunne inngås avtaler både generelt og med den enkelte lærer om hjemmearbeid.

Lønnssystemet

KS’ alternativ til dagens kompetanselønnssystem for lærerne er at det skal være forutsigbarhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Lærerne skal ved tilsetting få lønn etter utdanning og kvalifikasjoner for øvrig. 

Når arbeidstaker tar relevant videreutdanning, ivaretas uttelling for dette gjennom KS’ forslag ved at arbeidsgiver fastsetter lønnsnivået ut fra relevant kompetanse, hevder Ulleren.

Han opplyser at det i KS’ tilbud er lagt inn en ny stillingsgruppe, stillinger med krav om mastergrad. 

Selv om det ikke går klart fram av tilbudet, vil master lønnsmessig ligge på nivå med dagens lektorkode 7965. Master er foreslått å nå høyeste minstelønn etter 8 år.

Lærerinnplasseringene blir da i KS sitt forslag:

Lærer (3-årig utdanning)

Adjunkt (4-årig utdanning)

Mastergrad

Lektor (6-årig utdanning m/hovedfag)

Det skal ikke foretas nytilsettinger i stillingskodene 7963 adjunkt m/ tilleggsutdanning og 7965 lektor. Samtidig er det lagt opp til at de som i dag er i disse kodene, fortsatt skal ha en lønnsutvikling tilsvarende andre undervisningsstillinger.

I tillegg er det lagt inn en stillingskode, undervisningsstilling, i kapittel 5 hvor hele lønna blir fastsatt lokalt.

KS har tillit til at lokale arbeidsgivere i sine vurderinger verdsetter god undervisningskompetanse, og at ingen går ned i lønn som følge av de foreslåtte endringene i lønnssystemet. Ved nytilsetting vil lærere, så vel som andre arbeidstakere, bli vurdert i forhold til sin kompetanse og kvalifikasjoner for øvrig, heter det i brevet.