KS vil ha lærerne inn i minstelønnssystemet

Tilbudet fra KS er stikk i strid med kravet fra Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon som vil ha lærerne inn som et eget kapittel i den kommunale hovedtariffavtalen med lønn etter utdanning og med en ansiennitetsstige med opprykk annethvert år.
 
Årets tariffoppgjør er det første på over 50 år hvor kommunene og fylkeskommunene er forhandlingsmotpart for lærerne. Da Utdanningsforbundet protesterte kraftig på overføringen av forhandlingsansvaret for drøyt ett år siden, lovet regjeringen med statsminister Kjell Magne Bondevik i spissen at overføringen skulle skje på en måte som ivaretok lærernes rettigheter og særegenheter.
 
Tilbudet fra KS i dag er - mildt sagt - blitt svært dårlig mottatt av UHO og Utdanningsforbundet, og det er bare en uke igjen til forhandlingene skal være avsluttet. Mye må med andre ord skje i innspurten dersom brudd og mekling skal unngås.
 
Da forhandlingene startet like før påske, var partene enige om at de ville arbeide for å få til en løsning uten å ty til riksmeklingsmannen.
 
10 år og "x år"
Førskolelærerne og styrerne i barnehagene kom inn i minstelønnssystemet i kommunesektoren i forbindelse med hovedtariffoppgjøret for to år siden. De har en minstelønn på 250.000 kroner som øker til 277.000 kroner etter 10 år. Dersom de skal plasseres høyere, må dette skje lokalt.
 
KS vil i prinsippet ha lærerne inn i det samme systemet med 268.000 kroner som begynnerlønn for adjunkter og 294.100 for lektorer. Etter 10 år sies det foreløpig ikke noe om hvor mye adjunktene og lektorene skal tjene, og i rubrikken "x år" er det like blankt.
 
Lønnsfastsettelse for ledere skal skje lokalt, mener KS. Også dette er stikk i strid med kravet fra UHO. De rene kronekravene er ennå ikke kommet på bordet, det vil først skje i midten av neste uke.