Opposisjonen i Oslo bystyre fikk ikke flertall for å endre forhandlingsordningene for de ansatte i kommunen.
Opposisjonen i Oslo bystyre fikk ikke flertall for å endre forhandlingsordningene for de ansatte i kommunen.

Høyre vil gi alle Oslos lærerforeninger forhandlingsrett

Med støtte fra de andre borgerlige partiene foreslo Oslo Høyre at alle fagforeninger i kommunen får forhandlingsrett. Men de rødgrønne byrådspartiene er uenige og mener partene skal avgjøre spørsmålet.

Publisert Sist oppdatert

Andre kommuner forhandler med alle lærerforeningene, men Oslo kommune har vedtatt en tariffavtale basert på at kommunen forhandler med en forhandlingssammenslutning.

I Oslo må en fagforening organisere minst 17,5 prosent av de ansatte på etatsnivå for å få rett til å forhandle om for eksempel arbeidstid, ansettelser og ferieavvikling. For lokal medbestemmelse har Oslo enda høyere sperregrense. Her må et fagforbund organisere 20 prosent av alle ansatte på arbeidsstedet for å få rett til medbestemmelse.

Dette ønsker Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund og Creo – forbundet for kunst og kultur, å få en endring på. Derfor støttet de forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti. Der heter det:

«Oslo kommune skal som arbeidsgiver respektere organisasjonsfriheten, slik at ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal derfor, som alle andre kommuner i Norge, likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.»

Framhevet trepartssamarbeidet

Espen Andreas Hasle (KrF) i kultur- og utdanningsutvalget presenterte forslaget på bystyremøtet 27. januar.

Han begrunnet det med at trepartssamarbeidet og en høy organisasjonsgrad er en viktig del av den norske samfunnsmodellen og en vesentlig suksessfaktor for at vi har et samfunn med relativt lave forskjeller og høy tillit.

- Dette er noe vi er kjent med at også dagens byråd støtter. Byrådspartiene er opptatt av trepartssamarbeidet, en sterk fagbevegelse og et velfungerende arbeidsliv, fordi det er et trygt arbeidsliv. Og det er bra, sa Hasle.

Han la vekt på at en viktig motivasjon for å få folk til å organisere seg er muligheten til å velge den fagforeningen man best mener ivaretar ens interesser.

- Men i Oslo er det store skjær i sjøen for en slik frihet. I tariffavtalen for Oslo-skolen er det satt en sperregrense på 20 prosent. Det betyr at organisasjoner som organiserer fra 30 og opp til 50 prosent av lærerne på enkeltskoler, ikke får delta i lokale forhandlinger eller drøftinger om blant annet arbeidstid, sa Hasle.

Mener partene må avgjøre

Finansutvalgets leder Frode Jacobsen (Ap) er av en annen oppfatning.

- Hasle sa mye fint og riktig om et organisert arbeidsliv og betydningen av trepartssamarbeidet, samt betydningen av et godt forhold mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiver.

Jacobsen er usikker på når bestemmelsen om å forhandle med en forhandlingssammenslutning kom inn i tariffavtalen, men han antar at det skjedde på 80- eller 90-tallet og at det dermed ikke har sammenheng med overføringen av forhandlingsansvaret fra staten til KS i 2003.

- Men dette er altså en avtale som ble fremforhandlet av partene i arbeidslivet og som arbeidstakerorganisasjonene har sagt ja til gjennom mange lønnsoppgjør, i minst 20 år. Skal den endres, må det skje i forhandlinger. Med respekt for kjørereglene i arbeidslivet bør bystyret forholde seg til den. Det er ikke - og bør ikke bli - tradisjon for at vi i bystyret endrer det som partene i tariffavtalen er enige om, framholdt Jacobsen.

Det er finansutvalget, som Jacobsen er leder for, som fører forhandlingene fra arbeidsgiversiden.

Må rett til å velge fagforening

Anne Haabeth Rygg, finanspolitisk talsperson for Oslo Høyre, var også opptatt av trepartssamarbeidet som hun mener fungerer bra.

- Dialog og drøfting er bra. Men skal det fungere framover, må du som ansatt ha rett til å organisere deg i den fagforeningen du mener ivaretar dine interesser best. Mens alle andre kommuner har reell organisasjonsfrihet, så har man ikke det i Oslo, sa hun.

Hun er kritisk til at noen få foreninger får enerett til å forhandle på vegne av alle arbeidstakerne. Det betyr at du som ansatt i Oslo kommune bare får innflytelse over din egen arbeidstid dersom du velger en av fagforeningene som får sitte ved bordet, mener Rygg.

Skuffet over de rødgrønne

Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolenes landsforbund, er skuffet over de rødgrønne. I et innlegg i Dagsavisen i forkant av bystyrebehandlingen skriver han:

«Normalt opplever vi at det er de rødgrønne partiene rundt omkring i landet som fremmer slike saker. Men ikke i Oslo, der overlater de det til Høyre. Skolenes landsforbund ber innstendig byrådet i Oslo om å snu i denne saken. Dere risikerer å gjøre stor skade på troverdigheten til tillitsreformen dere ellers snakker så varmt om. Vi hadde håpet at nettopp dere skulle gå foran og vise vei.»

Stava ba også om støtte fra Rødt, men Rødt gikk imot Høyres forslag og fremmet i stedet et eget. Partiet vil ha utredet konsekvensene av å endre forhandlingsordning også for andre tariffområder. Og Rødts forslag ble vedtatt.

Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, er også skuffet.

- Byrådet svikter på medbestemmelse. De snakker om verdien av fagforeninger og partssamarbeid i taler, men viser at det ikke er så viktig i praksis. Som eneste kommune i landet lar de ikke de mindre fagforeningene ha medbestemmelse på arbeidsplassen. Det betyr at mange lærere ikke har en stemme helt inn i sentrale deler av sin arbeidshverdag, uttaler Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.

De mindre foreningene mener at manglende medbestemmelse svekker tillitsreformen.

Kan bli endring i 2022

Forslaget om å endre forhandlingsordningen ble opprinnelig fremmet rett før fjorårets tariffoppgjør 27. august 2020. Men da det ikke ble vedtatt, er det nå tatt inn et punkt i Riksmeklerens protokoll om at temaet skal drøftes av partene før hovedtariffoppgjøret i 2022.

Arne Olav Haabeth fra Miljøpartiet De Grønne sa seg enig med Frode Jacobsen.

- Det er lett å ha sympati for at når man er organisert, skal man også være representert. Så intensjonen er god. Men det er veldig spesielt at vi i bystyret, som har en parlamentarisk styringsmodell, skal blande oss direkte inn i forhandlinger mellom partene. Det har vi ingen tradisjon for, for å si det forsiktig, sa han.

Det ble også pekt på at det er ulikt syn på forhandlingsordningen blant fagforeningene. For mens Utdanningsforbundet først og fremst ønsker sentrale forhandlinger, vil Norsk lektorlag, som er med i Akademikerne, at mer av lønnsmassen skal forhandles lokalt.